Aldersinkluderende samfunn

Tekst: Susanne Hætta
Publisert desember | Se Kunst Magasin Nr. 4 / 2022

Bodil Hansen Blix. Foto: Privat.

Aldersinkludering er Bodil Hansen Blix’ forskningsfelt og hjertesak, og hun snakker fra en landsdel der sammensetningen i befolkningen tipper mot at en stadig større andel blir eldre.

Et langt liv etter fylte 68

– Jeg er glad i begrepet «aldersinkludering». For meg betyr det at vi lager et samfunn der alle aldersgrupper kan føle seg inkludert, og at man ikke tenker på at det bare er gamle som skal inkluderes. Like viktig er det å pirke borti det feilaktige narrativet om at «eldre» er en homogen gruppe med helt like behov, sier Blix.

Det er personer fra 68 år og oppover som har vært i fokus og defineres som «eldre» i denne sammenhengen. Gjennom sin forskning har Blix arbeidet med aldring, og fremhever at eldre er en meget mangfoldig gruppe.

– Inkludering er å anerkjenne at eldre er en ganske heterogen gruppe. Det er en utrolig stor del av livet vårt som leves fra fylte 68 år; noen lever jo i tre år etter fylte 68, og noen i 30 år! Det er logisk at behovene våre endres i løpet av den tida. Ellers blir det som om vi skulle behandle alle mellom 0 og 30 år likt. Mange av oss skal faktisk bli skikkelig gamle, fastslår Blix.

Eldre blir flere og flere

Nord-Norge er en landsdel der den eldste delen av befolkningen øker, blant annet på grunn av fraflytting. Men at en større andel av befolkningen blir eldre er en nasjonal tendens.

– Dette må vi være ekstra opptatt av i Nord-Norge, for er jo ikke de eldre som flytter ut, sier Blix.

Hvordan ser du på rollen kunst og kulturtiltak kan spille i inkludering?

– Igjen blir det rart om man skal rigge kunst- og kulturtiltak for eldre som én ensartet gruppe. Vi må røske opp i forestillingen om at vi skal skape dette for en gruppe. Er vi interessert i å se og oppleve kunst som lages og utøves av eldre kunstnere, eller er de bare konsumenter?  Aldersinkludering i praksis vil være å tenke på eldre som selvsagte utøvere av kunst og kultur som andre aldersgrupper, sier hun.

Man skal være forsiktig med å generalisere i et stort felt som kunst og kultur. Spennet er stort. Forskeren trekker frem en danseforestilling som heter «Dronninger», som ble spilt i høst, med dansere eldre enn det man vanligvis ser, helt opp i 70-årene. Belastningen på kroppen er enorm og pensjonsalderen er derfor lav for dansere. – Utøverne var opptatt av at publikum skulle komme på forestillingen på grunn av dansen, ikke fordi danserne var eldre, men det opplevde de ikke.

– Samfunnet skal legge til rette for at mennesker med mange ulike utfordringer kan delta, og det bør også gjøres for at eldre skal være inkludert på alle arenaer, sier Blix. Som eksempler nevner hun at noen trenger å hentes for å kunne delta på et arrangement eller at det trengs sitteplasser også der det vanligvis er lagt opp til at publikum skal stå. – Det går også an å snu på det; at arrangementet eller kunsten kommer hjem til den eldre personen, sier hun.

Rammebetingelser og holdninger

Ordningen med kulturopplevelser gjennom Den Kulturelle Spaserstokken er velkjent i kommunene, men er ikke inkluderende som sådan.

– De eldre blir igjen mottakere eller konsumenter, ikke aktive deltakere. Alle oppsøker kulturopplevelser, men reell inkludering handler om samspill, dialog og ta folk inn i prosesser. Jeg er glad for en slik ordning som DKS, men den er ikke uttømmende for det jeg tenker på som inkludering, sier Bodil Hansen Blix.

Hvordan skapes rammebetingelsene for aldersinkluderingen i samfunnet? Er det bare politikere som skaper dem, eller også våre egne holdninger?

– Med tanke på tildeling av tjenester i kommunen, er det en forskyvning mot at yngre får en større andel av tjenestene. Man tenker at yngre med funksjonsnedsettelser og hjelpebehov skal kunne leve mest mulig likt andre på samme alder, mens når man blir gammel er det «livets gang» at mulighetene skal krympe. Det er vanskeligere å argumentere for at en eldre person skal ha assistent for å bli fulgt på konserter og utstillinger. De eldres liv sammenlignes etter en annen standard, mener Blix.

Sensasjonelt gamle kunstnere

I kultursaker hender det at eldre kunstnere får sensasjonspregete oppslag à la «Håkon Bleken maler til en ny utstilling, til tross for at han er 93 år!». Ellers får man iblant inntrykk av at eldre personer, som tidligere i livet har hatt en viss posisjon, i intervjuer klager på at ingen lytter til dem lengre. Kan det være noe i det?

– Studier som har undersøkt eldre som kilder i mediesaker, og utgjør bare tre prosent av alle intervjuede, og da handler sakene som oftest om nettopp aldring. De spørres ikke om boligpolitikk, kulturpolitikk eller andre aktuelle tema, så ja, det finnes belegg for at de eldre ikke blir spurt og lyttet til like mye, sier hun.  

Når vi snakker med gamle, har vi en tendens til å spørre om fortida. «Gamle dager» er et takknemlig tema, og mange liker å snakke om det. De gamle har mesteparten av livet bak seg, men Blix understreker likevel at alle har en fremtid.

– Absolutt alle mennesker har en fremtid og i høyeste grad en samtid. Vi bør faktisk etterspørre tankene deres om fremtida også. Det handler om forståelse og holdninger til livet, egentlig. Etter at man når pensjonsalderen er holdningen at det nærmest er en avviklingsfase, sier hun.

Tvangsevakueringene satte livene på pause

Erfaringene til eldre kan på mange måter relateres til dagens unge, spesielt én fase vi akkurat har lagt bak oss: koronanedstengningene. Fortsatt lever gamle som opplevde tvangsevakueringen i 1944, og det de har fortalt Blix skaper gjenlyd i dag. Livene deres ble satt på pause i 1-2 år, til de fikk komme hjem igjen. Å koble de eldre og yngre med dette temaet kunne blitt fruktbare møter.

Til sist må vi innom en av de største kulturbegivenhetene i nord de kommende årene: Bodø som europeisk kulturhovedstad i 2024. Har du noen innspill til Bodø24 med tanke på aldersinkludering?

– Tilrettelegg for dem som har vanskelig for å bevege seg rundt og folk med nedsatt syn og hørsel. Spre tilbudene utover, slik at ikke alt skjer i kulturhuset Stormen. Hva med mer oppsøkende kulturvirksomhet, siden folk bor spredt og det er mange boformer. I København var jeg nettopp på et forskningsopphold, og i et kultur- eller flerbrukshus serverte ungdommer middag til hele nabolaget hver torsdag. Der kom babyer til 90-åringer, og det var ikke noe tvunget over det. Alle mennesker trenger mat, så når man møtes over et måltid er det ingen forskjell på folk. For ikke å snakke om matkompetansen til de eldre! sier Blix, og vi er enige om at de gamle gjerne må innta slike felleskjøkken.

– Alle politikkområdene er eldrepolitikk, også kulturpolitikk. Lokalsamfunn som er gode å leve i for gamle folk, er gode lokalsamfunn for alle, avslutter Bodil Hansen Blix.

Artikkelen er en del av tekstserien «Å høre til i vår samtid» produsert med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Enkeltutgave av nr 04/2022 kan bestilles på nett hos tekstallmenningen.no

frem til 31.desember.

Enkeltutgave 105 kr. Betalingsalternativer: