Bjørg Heggstad Jakhellns separatutstilling «Geometrien seiler», Bodø kunstforening 21. mars 2020
Tekst: Ellen Marie Sæthre-McGuirk, professor i kunst og håndverk i lærerutdanningen ved Nord Universitet.
På grunn av Coronaviruset, og behovet for å begrense smittespredning ble åpningen av Bjørg Heggstad Jakhellns separatutstilling «Geometrien seiler» gjennomført digitalt lørdag 21. mars. Bodø Kunstforening inviterte Ellen Sæthre-McGuirk til å gjennomføre den digitale offisielle åpningen med en vandring gjennom utstillingen.
Se hele videoen av utstillingsåpningen på kunstforeningens nettsider bodokunst.no
Lenke: http://www.bodokunst.no/utstillinger/geometrien-seiler-digital-utstilling
Geometrien seiler – en vandring og digital åpning
Det er kanskje litt rart og uvant for mange at den offisielle åpningen av Bjørg Heggstad Jakhellns separatutstilling «Geometrien seiler» ble foretatt digitalt uten publikum til stede, men jeg skal forsøke å ta dere med på en liten runde i utstillingen.
Først skal jeg ta dere inn i Bjørg sitt kunstnerskap. For det er ikke hvilken som helst anledning at Bodø Kunstforening presenterer denne utstillingen nå. Bjørg Heggstad Jakhelln ble født i Horten i 1940, og feirer således 80-årsjubileum i år. Bjørg har sin utdanning fra Edinburgh Collage of Art, hvor hun studerte fra 1959 til 1963. I tillegg til de offentlige utsmykningsarbeidene som hun har gjennomført og de innkjøpene av hennes arbeider, som for eksempel er gjort av Kunstindustrimuseet i Oslo, har hun deltatt på en rekke utstillinger i inn og utland.
Bjørg bor og arbeider i Bodø, og er for mange en kjent kunstner. Samtidig så lar denne utstillingen oss bli overrasket. Vi har en anledning til å se en større bredde av hennes kunst. Hun arbeider hovedsakelig med oljemaleri, men i utstillingen finner vi også tegning, gouche og minst ett collagearbeid. Arbeidene kjennetegnes av enkle og strukturerte komposisjoner og en noe snever fargepalett.
Komposisjonene skaper rom, og består gjerne av esker, bokser eller hus som er i ferd med å åpne eller lukke seg, eller klossestrukturer som er i ferd med å falle, eller på oppsiktsvekkende måte klare å holde på sin stabilitet. Fargene står også gjerne i kontrast til hverandre. Hvor Bjørg bygger ut komposisjonen med dust svart, mørkeblå og grå i kontrast med lysegult, rosa og lyseblått. Det er noe 80-talls rundt denne paletten og over denne sammensetningen som vi ser i Bjørgs arbeider, samtidig som fargene er à jour med tidsånden og estetikken som preger kulturen vår i dag.
Det som således kjennetegner kunstnerskapet til Bjørg er nettopp denne utpregede bruken av kontraster. Kontraster i komposisjon, i fargepalett, i form og i inntrykket av hva slags fortelling hvert et bilde forteller. Stort sett så er disse kontrastene likevel kun illusjoner. Klossene er ikke på tur til å falle, det er ingen ekse, det er ingen rom, det er ingenting som åpner eller lukker seg. Det er kun former, men former som åpner for mange forskjellige tolkninger og perspektiver.
Bjørg Heggstad Jakhelln, "Velt", 2018
De to maleriene Velt og Vri og vende er for meg en fin introduksjon til utstillingen og til Bjørgs kunstnerskap. De har denne lyse, men likevel kontrastfylte fargepaletten som jeg nevnte innledningsvis. Men mer interessant er disse geometriske formene. De tilsynelatende flyter – eller faller de – i og utenfor billedfeltet. Jeg er usikker på om dette er en slags øyeblikksbilde eller en ‘slow motion’ iscenesettelse av noe som holder på å falle i fra hverandre. En slags stille, rolig fall; en kollaps. Det er som om Bjørg har bokstavelig talt fanget et øyeblikk i et bilde. Resultatet viser oss både balanse og bevegelse i ett og samme komposisjon. Noen av elementene er utenfor billedrammen, så vi aner at noe mer er på gang. Men det er kun dette som vi er blitt bedt om å forholde oss til. Intet mer, intet mindre.
Rett i nærheten til disse to maleriene henger det fem tegninger utført i pastellkritt med tittel Folder og flak (1-5). De bærer preg av den samme interessen i bevegelse og balanse, men i motsetning til maleriene vi nettopp så, har disse fem ‘klossetårnene’ full kontroll. Det er en illusjon at de er på tur til å falle. Øyet bedrar. Jeg er fasinert over motsetningene i disse kontrastfylte tegningene. Som klok og beskyttende, lar Bjørg oss kjenne på den angsten av uro og usikkerhet i hver struktur, uten at det er noen konkret fare eller bevegelse som vi må egentlig forholde oss til. Det er også interessant å legge merke til den røffe og tydelige blyantføringen. På samme måte som i maleriene, er ikke Bjørg opptatt av å skjule materialenes egenart og livlighet, Det blir som en liten antydning til noe organisk, noe ekte, noe menneskelig i motsetning til tårenes stramme struktur.
Vi ser dette også i de to neste maleriene Brukket bauta nr. 3 og Brukket bauta nr. 1 som er spennende plassert ved siden av hverandre som visuelle kontraster og kompanjonger. De har mange likhetstrekk i både palett og hvordan de figurerte strukturene tar og krever plassen innenfor bilderammen. De er på mange måter som veldig nære portretter som helt og fullt tar bildeplassen som er til rådighet. Men en liten frekk spiss her og der, tar så vidt bort i kanten på bildet, som om den truer med å sprekke hele illusjonen – som en ballong – og bildet blir borte. Igjen ser vi også at disse tårnkonstruksjonene både balanserer og er i bevegelse. De er full av mot, eller er de freidige, der de står?
Før vi begynner å avrunde, ønsker jeg å ta for meg Bjørgs serie med små tegninger, ved siden av Tropisk vekst (gouache) Nærmest utvannete goucher som minner mer om dagboknotater enn ferdig artikulerte verk. Denne avslappete lekenheten er en befrielse å se etter maleriene, og det er befrielse å se tegningene etter de kontrollert malerier – som er mer kontrollerte komposisjoner. Her ser man hvordan kunstneren både prøver ut form og komposisjon, og hvordan hun bygger opp figurene på nesten konstruktivistisk vis. Slik sett minner disse verkene her mye mer om arbeidene til andre kjente kunstnere fra tidlig 1900-tallet, noe som indikerer de kunsthistoriske referansene som forankrer Bjørgs arbeider.Bjørg Heggstad Jakhelln, "Havet og øya"
Foto: Bodø kunstforening
Helt til slutt vil jeg ta for meg det store maleriet Havet og øya som er et diptyk. Vi har sett andre verk i utstillingen som likner på denne. Men de er veldig forskjellige fra de andre maleriene, og skiller seg særlig ut fra de små gouchene som nettopp har sett på. Dette store maleriet er oppdelt i fire like store kvadrater i sekundære farger på høyre side og forskjellige sjatteringer av gult og grått på venstre side – dette store kvadratet – er komplimentert av en liten føljetong ytterst til venstre. Denne lille komplekse, skal vi si, vennen, er mye mer komplisert, sammensatt og balansert på sin måte. Side om side står de nesten som et ektepar. Den ene med en stoisk ro over seg, den andre med et rikt indre liv. Sammen syns jeg de representerer veldig mye at de motivene vi ser går igjen i bildene til Bjørg Heggstad Jakhelln i utstillingen «Geometrien seiler»; kontrastene, lekenheten, og ikke minst hvordan konstruksjonene, bevegelse og dette med å finne balanse er noe som vi ser i alle verkene.
Fakta:
I likhet med Bodø kunstforening har flere andre kunst- og kulturinstitusjoner rundt omkring i landet måtte stenge sine dører i mars. Flere kunstinstitusjoner tenker nå på annerledes gjennomføringer av sine programmer, og forsøker seg på ulike varianter av digitale utstillingsåpninger med live streaming og korte videopresentasjoner på Facebook. Dette var første gang Bodø Kunstforening gjennomførte en digital utstillingsåpning, og interessen har vært enorm. Videoopptaket ble utført i forkant og lansert til annonsert tidspunkt på åpningsdatoen. Den er blitt vist på nettsiden til Avisa Nordland, og på Facebook siden til Bodø Kunstforenings med 9.000 visninger.