L

Meld deg på nyhetsbrev!

w

Bodø Biennale 2020 setter by- og stedsutvikling på agendaen

Bodø Biennale 2020 setter by- og stedsutvikling på agendaen, og mange spør seg om høyhus og lekeplasser er god byutvikling? Kan mennesker og ville dyr leve sammen i Bodø? Hvorfor er kunstnere interessert i byutvikling, og hvordan kan kunst bidra til å gjøre et sted attraktivt?

16.10.202000:00 SE KUNST

BODØ BIENNALE 2020 - FESTIVAL FOR VISUELL KUNST OG DANSEKUNST 3. – 6. SEPTEMBER
Tekst: Amalie Marie Selvik – Se Kunst Magasin. Foto: Amalie Marie Selvik - Dan Mariner/Bodø Biennale.
Publisert 15.oktober 2020 | Se Kunst Magasin nr 03 2020 

HVA ER GOD BYUTVIKLING?

Bodø er en ung by med en kort og spennende arkitekturhistorie, forteller arkitekt og byplanlegger Jonas Bjørklund på sin arkitekturvandring under biennalen. Han forteller at Bodø var en svært moderne by på 1950-tallet på grunn av gjenoppbyggingen etter bombingen i 1940. Etter krigen ble Bodø gjenreist med ny byplan og nøkterne betongbygg i fire etasjer viet butikker i første etasje. I lang tid har denne etterkrigsarkitekturen preget Bodø, og i dag gjennomgår sentrum en enorm revitalisering. I 2014 skapte Stormen konserthus og bibliotek ny interesse for byrommet på Sandkaia. Foran biblioteket og langs småbåthavnen er det kommet restauranter og kafeer, og det spretter opp nye moderne leilighetsbygg, næringslokaler og nye lekeplasser.

Mister sjøutsikt
På arkitekturvandringen påpeker Jonas Bjørklund at bybildet domineres av de høyreiste hotellene. Først med SAS hotellet i 1982. Nå oppføres enda et nytt høytravende hotell med 250 rom langs bryggekanten i Sjøgata, og vegg i vegg kommer enda et bygg med 100 leiligheter. Begge byggene dekker til sjøutsikten, men Bjørklund opplyser at med den kommende havnepromenaden skal folk igjen kunne gå langs vannet, hele strekningen fra jernbanestasjonen til Stormen bibliotek og til moloen.

Konsekvensen av den enorme revitaliseringen i sentrum, er at flere virksomheter flytter inn i moderne nybygg, og lar eldre staselige bygninger bli stående tomme. Toldkammeret i Jugendstil (som overlevde krigens bombing), samt Sparebanken fra 1950 og Nordlandsbanken fra 1951 er sterke vitner om historien til Bodø, og bankbyggene er viktige eksempler på gjenreisningsarkitektur. Men nå står de tomme og ingen vet hva de skal brukes til, forteller Bjørklund.

Setter av penger til lekeplasser
Hver gang private krefter bygger nye bygg i Bodø skal penger avsettes til lekeplasser, forklarer Bjørklund mens vi står foran Kvartal 99. Det nye parkeringshuset foran Fylkeshuset har hvit bekledning med integrerte LED-lys som lyser opp kvartalet i mørket, og på det flate taket anlegges en enorm lekeplass med isbane. Det er god byutvikling, poengterer Bjørklund, fordi lekeplassen på taket sikrer en åpen plass i byen. Men allikevel forsvinner Fylkeshuset bak nybygde leilighetskomplekser.

- Opprinnelig var Fylkeshuset plassert høyt i byen for å ha en synlig dominerende plassering, men byutvikling kan fort endre slike statusposisjoner, forklarer Bjørklund, og vi vandrer videre til Rådhuset.

I fjor ble rådhuset bygget ut. Påbygget skiller seg radikalt fra renessansestilen som preger Rådhuset bygget i 1950. Det moderne påbygget er enormt og dominerende. Det preges av skarpe linjer, vinkler og former spekket med smale rektangulære vinduer. Allikevel synes Bjørklund tilpasningen til den eldre omliggende og tilstøtende arkitekturen er blitt gjort på en god måte, som gjør at påbygget nesten er helt usynlig sett fra Rådhusparken.

Steinbekledningen på nybygget til Rådhuset er tilpasset fargen på omkringliggende eldre arkitektur. Foto: Amalie Selvik

Det urbane dyrelivet
Hvordan er det ville dyrelivet i byen Bodø? Spørsmålet stilles av kunstnerne Yngvild Færøy og Søssa Jørgensen i sin direktesendte podcast «Folk & dyr» (1) i Litteratursalen i Stormen bibliotek.

- I 1816 kunne du stå midt i Bodø uten å vite at du stod i en by. Nå kan du stå midt i Bodø og ikke vite at du er omgitt av ville dyr; som reven bak kebabkiosken, elgen som tråkker igjennom boligstrøkene og havørnen som flyr over høyblokkene, forteller Søssa Jørgensen.

Mens vi hører lyder av fly og biler tar Jørgensen og Færøy for seg det urbane livet i en by fra et perspektiv som vi sjeldent tenker så mye over. Vi hører Jørgensen prate med en taxisjåfør om å bli plaget av måker som skiter på den nyvaskede bilen hans. Hun forklarer at forskere har funnet ut at måkebestanden går ned, samtidig som flere måker trekker til byene, fordi søppel gir dyrene lett tilgang til mat. Men vi synes det er unaturlig at måkene ‘går på kafé’ sammen med oss, og ønsker å flytte måkene ut av byen.

Færøy sitter med revepelslue på og forteller om kommunens fellingstillatelse på villdyr i Bodø.
- Du kan få 400 kroner i belønning for en rødrev, og 200 kroner for en mår, mot å fremvise fire poter som bevis.

- Hvordan påvirker det urbane livet reven? Kan rever få tinitus? Vet forresten reven at Bodø er en by, spør Jørgensen og imiterer lyden av rev i brunst.

- Dyr er vår følgesvenn. De gir oss tid, og tilpasser seg oss. Men hvordan kan vi tilpasse oss dem? Kan vi begynne å lage fôrestasjoner for måkene? Kan vi utforme havnene slik at tang og annet vegetasjon gir fisken mat og gjemmesteder?

Jørgensen og Færøy fremmer mange spørsmål og synes vi bør bli mer bevist det urbane dyrelivet og vår egen rolle i dagens byutvikling. De to kunstnerne synes at det kan være nyttig å introdusere begreper som byutnytting, menneskeproblemet og kebabmennesket, i tillegg til ord som urbanisering og byplanlegging, ressursutnytting og overforbruk.

Hva er, kan og bør stedsutvikling være?
Hvordan kan byen bli et godt sted å være for alle, og gi oss følelse av tilhørighet? Kirsti Saxi (fylkesråd for kultur, klima og miljø i Nordland fylkeskommune) innleder lørdagens fagprogram "SNAKK Bodø", med foredrag og panelsamtale, med å poengtere at det ikke er betong og bygg som utgjør byen. Det er oss med liv og tilstedeværelse. Vi er med på å forme stedet. Spørsmålet er bare hvordan vi får utfolde oss?

Det å bevege kroppen i forhold til rom er også hovedbudskapet til danser Cecilie Lindeman Steen i sitt performance-foredrag, «Betydningen av bevegelse».

- Bevegelse tar en viss tid og en viss plass å utføre. Vi er alltid ett sted med kroppene våre, både lokalt (her og nå) og globalt (som en del av menneskeheten i verden). Vi erfarer verden med kroppen vår. Vi er i den og beveger oss rundt med den. Objekter, bygninger og rom er med på å påvirke våre bevegelser. Vi bommer ikke på stolen, vi krasjer ikke i hverandre og står vi i en tom sal så føler vi at den er tom, sier Lindeman Steen.

Hun påpeker at kunstnere og dansere er svært bevist dette, og det kalles «sosial koreografi» når publikum må bevege seg i forhold til objekter, eller hendelser i rom, og i uterom.

Kunstens rolle i by
Så hvordan opplever folk hvilken rolle kunsten spiller for stedsutviklingen i Bodø? Det å bruke kunst i stedsutvikling kan deles i to generelle trender, forklarer kunstner, kurator og forsker Cecilie Sachs Olsen i sin innledning til dagens panelsamtale.

- Den ene er at kunst brukes for å gjøre et sted attraktiv. Gjennom å skape en identitet til et sted som skiller seg fra andre, og å fremme en spesifikk bruk av stedet. Effekten er at noen føler seg ekskludert og marginalisert. For eksempel designer man nå byrom med betongpigger og armlener som estetiske elementer, men som samtidig hindrer hjemløse å sove under broer og på parkbenker.

- Istedenfor å sette opp forbudsskilt benyttes design til å utforme rom som indirekte hindrer uønsket adferd og bruk.

Den andre innfallsvinkelen, opplyser Sachs Olsen, er at stadig flere kunstnere samarbeider med byutviklere om å skape medvirkningsprosesser med innbyggerne, for å utforske våre omgivelser. Kunstnere som oppfordrer oss til å ‘lytte til et sted’, istedenfor ‘å lage et sted’. Å ‘stedslytte’ er å være åpen for andres synspunkter, vise empati og toleranse. Bodø Biennale er et eksempel på å oppfordre til slik stedslytting, mener Cecilie Sachs Olsen.

Panelsamtalen under lørdagens fagprogram i storsalen til Stormen konserthus.
Foto: Dan Mariner

Men hva tenker folk i Bodø? Hvilken rolle har kunsten for stedsutviklingen i byen? I panelsamtalen mener journalist og kunstkritiker Anki Gerhardsen at kunsten har svært liten betydning for stedsutviklingen i Bodø, fordi kulturpolitikken må vike for utøvelsen av distriktspolitikk. Gunnar Stein (beboer i Bodø) er enig. Kunst preger ikke bybildet i Bodø. Selv om Stormen Bibliotek og konserthus har gitt et løft for byen, er det liten satsning på kunst.

Nicole Natalie Furnes fra Ungt Kulturforum Bodø sier hun savner de uformelle møteplassene mellom kunst og folk. Det er for få plasser til ungdom å utfolde seg kreativt i byen. Selv om biblioteket satser på ungdom så mangler ungdommer møteplasser.

- Sentrum har blitt for polert og perfekt. De unge samler seg istedenfor på City Nord, som ligger utenfor sentrum, forklarer Furnes.

Arkitekt Even Aursand synes også mye er gjort galt i forhold til god sentrumsutvikling i Bodø. Som å plassere Universitetet utenfor bykjernen, mens hotellene gis de beste plasseringene i sentrum. Eller at nye boliger i sentrum tilpasses pensjonister, mens barnefamiliene må bosette seg langt utenfor.

Bodø må tiltrekke seg kunstnere
Anki Gerhardsen påpeker at byen må ha et fagmiljø som skaper utvikling hvis kunst skal ha en betydning.

- Uten det kan ikke jeg se for meg at noe kan skje. Du må være her og bo her, for å forstå stedets klima og folk. Men for å tiltrekke oss kunstnere må de kunne søke på noe; prosjekter, jobber eller andre spennende muligheter. For ellers så kommer kunstnere bare som gjester for å vise noe og så dra igjen. I Tromsø trekker kulturinstitusjonene både penger og kreative folk til byen. Jeg mener vi må ta debatten om å flytte kulturinstitusjoner hit til Bodø – men jeg tror dessverre det ikke vil skje.

Penger avgjør, ikke medvirkning
Nicole Natalie Furnes tror ikke unge kunstnere flytter tilbake til byen hvis de ikke kjenner seg igjen i kunstprosjektene som skjer her. Derfor savner hun flere medvirkningsprosesser i Bodø, der beboere, utviklere og planleggere møtes. Men arkitekt Even Aursand er uenig i det.

- Dessverre er det penger som bidrar til forandring. Ikke folk i medvirkningsprosesser, for til sist er det pengene som avgjør. Jeg vil heller oppfordre folk til små og store aksjoner, forklarer Aursand.

Aursand synes det er synd at store kunstprosjekter som gjennomføres av blant annet KORO (2) plasserer kunst på steder der penger allerede pøses inn. Mens byrom som virkelig kunne trenge ett løft, ikke får det.

- Dette kan det gjøres noe med. Det er mange som tjener penger på å utvikle byen vår. For eksempel så la jeg merke til at solen forsvant bak et av de nye høybyggene, og vi mistet solskinnet på Rådhusplassen under åpningen av biennalen. Bygget kunne vært tre etasjer lavere for å unngå dette. I forkant av utbygging utføres beregninger av sol og vind, så dette viste Bodø kommune da de gav byggetillatelsen. Kommunen kunne valgt å gi tillatelse til å bygge så høyt (og miste solskinnet på plassen) mot at utbygger la av penger til kunst eller kultur. Det er ikke for sent med en slik tankegang. Kommunen kan starte med det nå, for å sikre noen kulturpenger frem mot 2024.

(1) Les og hør mer på: soundcloud.com/folkogdyr
(2) Statens fagorgan for kunst i offentlige rom.