Ai Weiwei i KaviarFactory, Henningsvær

Ai Weiwei er kjent som en aktivistisk kunstner. Flere ganger har han havnet i kinesiske myndigheters grelle søkelys etter frimodig å ha fremmet kritikk av styresmaktene i hjemlandet. Den verdensberømte kunstneren lar seg ikke stoppe. Han går på med samme innbitte entusiasme, og fortsetter å provosere ved å peke på kritikkverdige forhold, også utenfor Kinas grenser.

KUNSTKRITIKK
21.06.202209:00 Se Kunst Magasin

 Ai Weiwei i KaviarFactory, Henningsvær 
Tekst: Øystein Voll - kunstkritiker 
Publisert i desemberutgaven 2021 | Se Kunst Magasin nr 04 2021

Å MALE MED LEGOKLOSSER

Ai Weiwei har blant annet kritisert EU og enkelte europeiske land for de senere års flyktningkrise i Middelhavet, og han har tydelig påpekt europeiske lederes manglende kritikk av Kinas mange brudd på menneskerettighetene. Ai Weiwei er kjent for både sine installasjoner og sine filmer. Han jobber like gjerne med bitte små objekter, som 100 millioner håndlagde og håndmalte solsikkefrø i porselen som dekket gulvet i turbinhallen til Tate Modern i London i 2010, til store komplekse prosjekter som arkitekten bak utforming av Beijings OL-stadion «Fugleredet» (2008).

Plast og porselen

Nå har en av verdens mest kjente samtidskunstnere utstilling i Lofoten. I KaviarFactory i Henningsvær presenteres ti kunstprosjekter av den kinesiske kunstneren – fra helt små figurer i en installasjon på gulvet, til store verk som dekker hele vegger. Denne gangen benytter han blant annet en mengde små, prefabrikkerte plastobjekter – ordinære legoklosser. Disse utgjør en stor del av materialene hans i utstillingen, der kunstneren har «malt» med klossene i tolv store og tre enda større vegghengte bilder. Teknikken er på et vis uvanlig, samtidig som den har referanser til impresjonistisk maleri, broderi og foto. Og han bruker hele fargepaletten, fra klosser i mørk rød og rosa via oransje og gul, til flere grønn- og blånyanser, lilla, grått og svart.

I det første rommet jeg kommer inn i, ser jeg rett mot en liten nisje under trappen opp til andre etasje. Nisjen er fylt med kunstverket He Xie (2011), som består av 80 røde- og grønnmalte naturtro elvekrabber i porselen, et tradisjonelt kinesisk materiale. Ordet for elvekrabbe uttales likt med det kinesiske ordet for «harmoni», som er de kinesiske myndighetenes slagord. He xie er derfor blitt et slanguttrykk for sensur under dekke av å skulle opprettholde lov og orden. De små elvekrabbene er ved første øyekast søte og morsomme, men verkets tematiske bakteppe gir det et dypt alvor. Med tanke på overvåkningstematikken kunne det vært interessant om krabbene hadde forekommet rundt omkring i utstillingen, som infiltratører eller «avlyttingsmikrofoner», i stedet for at alle opptrer på samme sted.

Et av utstillingens hovedverk er Zodiac fra 2018 som består av tolv kvadratiske bilder i lego. Hvert bilde viser hodene til en av figurene i den kinesiske astrologiske dyrekretsen. Vi møter blant annet den fargesprakende hanen i rosa, gult og grønt, den listige slangen i brunt, grønt og beige og den eksplosive tigeren i rødt, blått og gult. Dette er imponerende arbeider rent teknisk, og trekker linjer til både kinesisk historie og landets forhold til Vesten. For meg blir de tolv bildene likevel mest fascinerende fordi de er pene, snarere enn at det slår meg som en tematikk jeg vil utforske nærmere.

Hav i to etasjer

I det innerste rommet i første etasje er videoinstallasjonen Floating fra 2016 plassert. Det er et passende klaustrofobisk rom med nakne hvite betongvegger der tre store skjermer viser filmer som kretser rundt flyktningkrisen som i flere år har utspilt seg i Middelhavet.

Det er en nøktern stil over videoene, og det er lite som direkte vitner om dramatikk, lidelse og død. Vi ser en gummibåt som dupper i det glitrende vannet, vi ser blikkstille blått hav og horisont, og vi ser en båt full av mennesker på rolig hav. Men for alle som har sett nyheter om migranter og flyktninger de senere årene er bildet tydelig: her har mennesker på flukt fra krig, forfølgelse, tortur og død utkjempet en kamp for å overleve et havstykke som ikke alltid er like stille og solfylt som på videoene.

Videoverket setter tonen for det som møter oss i andre etasje av KaviarFactory. Dette rommet har, i motsetning til rommene i første etasje flere store vinduer, mengder med dagslys og vakker utsikt over Henningsværstraumen og Lofotveggen som strekker seg mot sørvest. Dette i skarp kontrast til de svært dramatiske og tankevekkende skulpturene og bildene som presenteres i det lyse og vakre rommet.

Ved første øyekast ligner de tre store legobildene på veggen stiliserte malerier eller litt for oppblåste foto, siden man ser pikslene i verkene godt. I likhet med de tolv vegghengte verkene i første etasje brukes hele fargepaletten også her, men fargene er mer dempet, noe som kler alvoret i bildene. Legoklosser kan kanskje tenkes å være for rigide og firkantete til å «male» bilder med, og går jeg helt inntil et bilde er det lett å se de enkelte klossene. Men fra avstand oppleves helheten, strukturen og mykheten i «penselstrøkene» på en helt særegen måte.

På gulvet ligger to skulpturer, den ene i hvit og den andre i svart marmor. Og en stedsspesifikk installasjon våker over de andre kunstverkene. Den er iøynefallende, samtidig som den oppleves til naturlig å høre hjemme i akkurat dette rommet.

Å være tilskuer til andres nød

I The Navigation Route of the Sea-Watch 3 Migrant Rescue Vessel, June 2019 (2019) har Ai Weiwei skapt et bilde som er en direkte gjengivelse av det sivile redningsskipets navigasjonsrute da det ble nektet å søke havn på den italienske øya Lampedusa. Tusenvis av små legoklosser i lyseblått danner bakgrunnen i dette bildet der en lang sort og klusset sikksakk strek går frem og tilbake i diagonaler - og navigasjonsruten viser tydelig hvilke politiske hinder som legges i veien for en ideell hjelpeoperasjons anstendige handlinger.

Skipet ble brukt i en redningsaksjon der 53 mennesker var kommet i havsnød utenfor kysten av Libya 12. juni 2019. Italias høyrepopulistiske innenriksminister hadde innført en lov om stengte havner til det som ble omtalt som ulovlig innvandring. Etter 16 dager til sjøs tok kaptein Carola Rackete skipet likevel til havn, hvor hun ble arrestert. Hun kom senere med skarp kritikk mot italienske og europeiske myndigheter for behandlingen av mennesker i nød.

Ai Weiwei er nådeløs og hans kunst gjør dypt inntrykk. I bildet Nymphéas (2019) tar kunstneren igjen for seg menneskelige tragedier på sjøen. Dramaet som dette bildet er hentet fra utspilte seg også utenfor kysten av Lampedusa i 2019. Her omkom 28 av 50 mennesker ombord da en liten båt med flyktninger forliste. Vi ser en gjenskapelse av et bilde tatt av en undervannsdrone, der et menneske ligger druknet på havets bunn med armene strukket oppover mot lyset.

Bildet setter seg som en klump i magen. Tittelen, Nymphéas, er inspirert fra Claude Monets impresjonistiske malerier av vannliljer. Med det i tankene gjør de duse fargene og mykheten i motivet kontrasten til brutaliteten som skildres voldsom. Bildet kan også ligne på våre egne undervannsfoto tatt på badeferie ved Middelhavet, dermed blir urettferdigheten som skildres her nesten ikke til å holde ut.

Løkte langs din vei

Laget i hvit klassisk italiensk marmor er skulpturen Tyre fra 2017 et seierssymbol for de som har overlevd flukten over Middelhavet, og et minnesmerke over alle som har druknet. Skulpturen ligner tre gummiringer fra bildekk brukt som livbøyer og ligger stablet oppå hverandre. Absurditeten i den florlette utformingen og det tunge steinmaterialet er påfallende. At skulpturen er stilt ut i en kunsthall i Henningsvær der havet utenfor vinduene får meg til å tenke på tragedier i norsk sjøfartshistorie gir opplevelsen en ekstra dimensjon.

Utstillingen avsluttes og oppsummeres med installasjonen Seated Buddha fra 2021. Den er for meg både malplassert og samtidig fullstendig i harmoni med resten av kunstverkene i denne utstillingen. På en pidestall har Ai Weiwei plassert en linse fra et fyrtårn og inne i linsen, bak alle de tykke lagene med glass, står en liten Buddha-figur støpt i bronse plassert på et lite alter utformet i tre.

Fysiske og åndelige navigeringshjelpemidler viser her viktige historiske linjer for ferdsel både på havet og gjennom livet. Plassert her, sammen med kunstverk som omhandler nød og død blir Seated Buddha bokstavelig talt et fyrtårn som gir et håp om hjelp og en bedre framtid.

Utstillingen er alvorlig, politisk og provosende. Den spiller opp stort, og leverer. Samtidig som jeg virkelig lar meg begeistre av kunstnerens fantasi og ulike teknikker, blir jeg grepet av alvoret som henger over utstillingen. Totalinntrykket er storslått. Innholdet er svært aktuelt og tankevekkende. Ai Weiwei har evnet å gripe en hel verden med sin kunst, nettopp fordi han peker på det viktige – på mennesket, og all urett begått av mennesker mot mennesker. Dette gjør han på verdensscenen omgitt av andre framstående kunstnere. Samtidig kommuniserer han med oss alle. Han vil at vi skal se, nås og berøres av kunsten. Han mener at en kunstner må være en aktivist både estetisk, moralsk og filosofisk. For er man blind for menneskers kamp, kan man ikke kalle seg kunstner, i følge Ai Weiwei.

Utstillingen til Ai Wewei vises hos Kaviarfabrikken i Henningsvær frem til 3. oktober 2022.

http://www.kaviarfactory.com

Abonnement bestiller du på nett hos tekstallmenningen.no

KAMPANJEPRIS FOR FØRSTE ÅR MED BETALT ABONNEMENT

Privat abonnement 369 kr. / Fire utgaver i året

Bedriftsabonnement 669 kr / Motta tre eks. av fire utgaver i året.
Enheltutgaver kr. 105,-



 

Zodiac (2018) er tolv kvadratiske bilder laget av lego i sterke farger fra den kinesiske astrologisk
Zodiac (2018) er tolv kvadratiske bilder laget av lego i sterke farger fra den kinesiske astrologiske dyrekretsen.
He Xie (2011) består av naturtro elvekrabber laget i porselen.
He Xie (2011) består av naturtro elvekrabber laget i porselen.
Floating (2016) tre-kanals videoinstallasjon.