Tekst: Øystein Voll
Foto: Sissel Ann Mikkelsen
Publisert mars | Se Kunst Magasin Nr. 1 / 2022
I 2017 donerte den samiske kunstneren Elle-Hánsa/Keviselie/Hans Ragnar Mathisen hele sin samlede kunstneriske produksjon til Árran Julevsáme guovdásj / Árran Lulesamisk senter i Tysfjord, nå Hamarøy kommune i Nordland – tre timer nord for Bodø. Gaven fra den nå 77 år gamle kunstneren består av nærmere 15.000 arbeider, fra skisser til ferdige kunstverk. I løpet av 2021 fikk Árran innvilget 1 million kroner fra Norsk Kulturfond til å oppføre et magasin for lagring og ivaretakelse av disse kunstverkene på kunstfaglig forsvarlig måte.
Kunstmagasinet er på 85 kvadratmeter med hyller, gitter og rullearkiv som skal romme 15.000 verk, gjenstander, bøker, tegninger, akvareller, malerier, grafiske trykk, og et førtitalls av kunstnerens originale håndtegnede kart over ulike deler av Sápmi
Nå mangler senteret et eget visningsrom til formidling av kunsten til publikum, og fast bevilgning for å forvalte denne kunstarven. Donasjonen vekker derfor et brennende aktuelt spørsmål; hvem har ansvaret for forvaltning, organisering og finansiering av samiske kunstsamlinger i nordnorske kunstinstitusjoner? Er det Árran som på egen hånd skal ivareta, forvalte og formidle alle disse kunstverkene, eller er det nødvendig å se dette i en større sammenheng?
Árrans plass som kunstinstitusjon
Sissel Mikkelsen er ny museumsleder ved Árran lulesamisk senter og forteller at senteret fra tidligere har en stor samling av kulturhistoriske gjenstander, arkiv- og fotomateriale, samt noe kunst.
Sissel Ann Mikkelsen museumsleder ved Árran Julevsáme guovdásj. Foto: Árran
-Donasjonen fra Hans Ragnar Mathisen vil kunne legge til rette for synliggjøring og formidling av samisk kunst i større skala hos oss, og legge til rette for debatt om kunstens plass i samfunnet, sier Mikkelsen.
Men dette krever også økt finansiering, og direktør Lars Magne Andreassen ved Árran er tydelig på hva han ønsker.
-Árran skal også være et kunstmuseum, som en del av det øvrige museet. Vi vil ha fokus på forvaltning, formidling, forskning og fornying. Men vi mangler finansiering til å ivareta disse oppgavene best mulig.
Árrans enorme kunstsamling gir muligheter og har betydning for det nordnorske kunstfellesskapet. Andreassen forteller at Árran har ansatt kurator Gry-Kristina Fors Spein i prosjektstilling for å jobbe med registrering av samlingen.
-Men vi har behov for drahjelp. Vi trenger et visningsrom, og fast driftsstøtte utover den prosjektfasen vi er i nå. I første rekke er det behov for midler til registrering, katalogisering og digitalisering. Vi trenger kontinuitet og forvaltningsmuligheter, sier Andreassen.
-Vi ønsker å løfte en debatt. Hva kan vi gjøre med samlingen vår videre? Árran ønsker å være del av en samisk overbygning og struktur, men vi ønsker også samarbeid med Nordland fylkeskommune. Vi vil fremme det samiske både i nord og nasjonalt, sier direktøren.
Andreassen viser til de pågående diskusjonene om en avdeling av Nordnorsk kunstmuseum (NNKM) i Bodø, samt planer om Samisk Kunstmuseum i Karasjok.
-Árrans enorme kunstsamling gir muligheter og har betydning for det nordnorske kunstfellesskapet. Men vi trenger drahjelp. Vi trenger visningssted og fast kurator. Vi trenger kontinuitet og forvaltningsmuligheter, sier Andreassen.
-Vi spiller inn nøkterne faglige behov. Men vi ønsker å bygge et fagmiljø, og da trenger vi en grunnbemanning for å kunne være åpne for publikum. Og å inngå samarbeidsavtaler med andre kunstinstitusjoner.
Hvem sitt forvaltningsansvar?
Sámediggi/Sametinget har det forvaltningsmessige ansvaret for Árran og andre samiske kunst- og kulturhistoriske institusjoner i Norge. Sametinget forvalter også en egen innkjøpsordning for samisk kunst, men siden Árran i utgangspunktet er et kulturhistorisk museum, er ikke de en del av innkjøpsordningen. Samisk kulturhistorie har dessuten allerede plass i nasjonale museer, og som del av den nasjonale kulturarven har Norge ansvar for å fremme denne.
Men hva er forvaltningsmessig best for den samiske kunsten?
-Nå oppleves det som om det er vanntette skott mellom forvaltningene når det kommer til kunst, kulturminne og historie, med Sametinget på den ene siden og stat og fylkeskommuner på den andre, sier Andreassen.
-Da tenker jeg spesielt på driftsfinansiering og investeringer. Norske konsoliderte museer mottar midler fra departement, fylkeskommuner og kommuner. Samiske museer mottar
midler nesten utelukkende fra Sámediggi/Sametinget. Nordland fylkeskommune har investert 160 millioner kroner de siste årene ved de norske museene, og tilnærmet ingenting i de samiske.
Det har tidligere ikke vært lett å få innpass på norske arenaer med samisk kunst. Men med en økende bevissthet rundt urfolksidentitet internasjonalt de senere årene, har det også i Norge vært et større fokus på samisk kunst og kultur. Andreassen sier dette har gjort det enklere å få plass for samisk kunst i norske institusjoner.
Han viser samtidig til Kulturdepartementets rapport fra 2018, Utredning om samisk kunst og kultur på arenaer i Norge, hvor det heter at «Et tydelig mål for en nasjonal kulturpolitikk bør være å sørge for at samisk kunst og kultur og samiske kunstnere og kulturarbeidere er bedre representert ved kunst- og kulturinstitusjoner over hele Norge. Viktige kunst- og kulturinstitusjoner i hele landet må forventes å bidra til å fremme samisk kunst og kultur som del av samfunnsoppdraget – både i arbeidet med program-, publikums- og personalutvikling». (NOTE 1)
Samisk kunstmuseum
RiddoDuottarMuseat (RDM) / De samiske samlinger i Karasjok er planlagt å være utgangspunkt for Samisk Kunstmuseum, når dette blir realisert. RDM har allerede i dag ansvar for en stor samling samisk kunst, samt at flere norske kunstmuseer og -institusjoner har samisk kunst i sitt eie.
Sametingets egen melding om samisk kunst er planlagt til årsskiftet 2022-2023.
-Når den samiske kunstmeldingen foreligger, mener jeg at Árran og andre samiske kunstsamlinger må ses i denne sammenhengen, sier Andreassen.
Direktøren mener at Árran med sin store samling av en enkeltkunstner, og senteret med sin beliggenhet i Hamarøy kommune faller litt utenom alle vante mønster.
-Og nettopp derfor kan vi skape en ny samhandling hvor forvaltning og kunstinstitusjon samarbeider. Vi har en enorm mulighet til å bruke samlingen til noe spennende på egen hånd. Men om NNKM etablerer seg i Bodø bør Árrans kunstsamling inkluderes og synliggjøres her på en eller annen måte. Samtidig som vi kan inngå i et Samisk Kunstmuseum.
Sametinget
Magne Svineng er avdelingsdirektør for næring, kultur og helse ved Sametinget. Han forteller at det fra Sametingets side legges opp til at Samisk Kunstmuseum kan ha en desentralisert organisering, men med et samlingspunkt rundt RiddoDuottarMuseat i Karasjok.
-Samisk Kunstmuseum kan gjerne bestå av avdelinger eller filialer rundt om i Sápmi. Vi har allerede kunstsamlinger ved blant annet RDM i Karasjok, Saviomuseet i Kirkenes og Árran, sier Svineng.
Han mener det ikke er realistisk med egne kunstkonservatorer ved hver avdeling, men at man gjennom en felles organisasjon kan legge til rette for samarbeid og felles spesialiserte ressurser.
-Og det er absolutt ønskelig og naturlig å videreføre tradisjonen med samarbeid og utlån av samisk kunst til både Nordnorsk kunstmuseum og andre museer i framtiden, sier Svineng.
Han mener imidlertid det er uaktuelt å gjøre om på forvaltningsstrukturen for samiske kunstsamlinger og museer.
-Sametinget er godt egnet til å ivareta denne rollen, sier avdelingsdirektøren.
Nordland fylkeskommune
Nordland fylkeskommune har i første omgang oppfordret Nordnorsk kunstmuseum og Se kunst i Nord-Norge til å gå i dialog om å utforme en kunstnerisk profil for den nye museumsfilialen som skal opprettes i Bodø. Utover det er det for tidlig å si noe mer om hva som skal inngå i den nye museumsfilialens virksomhet og samlinger, så langt er ikke denne prosessen kommet enda, sier Christian Torset som er fylkesråd for kultur, klima og miljø i Nordland fylkeskommune.
- Árran er en viktig ressurs og samfunnsaktør i Nordland, og Hans Ragnar Mathisen-samlingen er en viktig kunstsamling som må sikres god ivaretakelse i framtiden. Nordland fylkeskommune har imidlertid ikke instruksjonsmyndighet over Nordnorsk kunstmuseum, og kan ikke legge føringer for det kunstneriske innholdet i museets virksomhet, sier fylkesråden.
Fylkeskommunen har hittil gjort både kulturdepartementet og Nordnorsk kunstmuseum oppmerksomme på at det eksisterer flere kunstsamlinger, både offentlige og private, lokalisert i Nordland. Samlinger som i varierende grad har et stort potensial for økt formidling og i mange tilfeller også behov for en mer langsiktig forvaltning.
- Både Samisk kunstmuseum, Nordnorsk kunstmuseum avd. Nordland og de øvrige tiltakene i den statlige museumsmeldingens «Kunst i Nord»-satsning vil bli en berikelse for det nordnorske kunstfeltet, så nå må det bygges stein på stein framover, sier Torset.
Kunst i nord
Uansett hvilken tilhørighet kunsten vil få er direktør Lars Magne Andreassen opptatt av at kunsten i Mathisen-samlingen må komme fellesskapet til gode. Han ønsker også at dette arbeidet må forankres i nord til nytte og glede for hele kunstfeltet, for publikum og ikke minst for skoleelever.
-For Árran vil det være naturlig å samarbeide med NNKM enten om det er i Tromsø, eller om det blir en avdeling i Bodø.
Dette er på linje med Kulturdepartementets satsning på «Kunst i nord» i Stortingsmeldingen Musea i samfunnet som ble lagt fram i mars 2021. Der det ved en realisering av en avdeling av Nordnorsk kunstmuseum i Bodø «vil det vera ynskjeleg å ha samtalar med fleire forvaltarar av biletkunst i regionen om mogeleg integrering av fleire historiske samlingar i ein slik ny formidlingsarena». (NOTE 2)
Er Nasjonalmuseet interessert?
Direktøren har stilt seg selv spørsmålet om Árran, som nå sitter på den kanskje største kunstsamlingen i nord, i det hele tatt passer inn i narrativet om kunsten i nord. Kanskje bør Árran gå rett til staten og søke forankring og samarbeid med Nasjonalmuseet?
I den før omtalte utredningen om samisk kunst fra Kulturdepartementet heter det at et fokuspunkt i de kommende årene bør være at «Arbeidet med å gi samisk kunst og kultur tilgang til mulighetsrommene i kulturlivet bør omfatte både staten, fylkeskommunene, kommunene og Sametinget. Godt samarbeid og dialog mellom disse nivåene om mål og rammebetingelser må vektlegges». (NOTE 3)
-Dette er gode signaler som vi tar på alvor, og som vi derfor utfordrer kunstfeltet, Nordland fylkeskommune og Sametinget på, avslutter Andreassen.
FOTNOTER:
Note 1: Kulturdepartementet, Utredning om samisk kunst og kultur på arenaer i Norge, 2018, s. 26.
Note 2: Kulturdepartementet, St. meld. 23: Musea i samfunnet, 2021, s. 92.
Note 3: Kulturdepartementet, Utredning om samisk kunst og kultur på arenaer i Norge, 2018, s. 31.
Årsabonnement og enkeltutgaver bestiller du på nett via tekstallmenningen.no
Privat abonnement 369 kr. / Fire utgaver i året levert hjem rett i postkassen.
Bedriftsabonnement 669 kr. / Motta tre eks. av fire utgaver i året.
Enkeltutgaver 105 kr.
Betalingsalternativer:
Faktura eller
Abonnementet er løpende til det blir sagt opp.
Har du spørsmål eller ønsker å bestille abonnement gjennom oss, ta kontakt så ordner vi det!
Kontakt redaksjonen: magasin@sekunst.no eller post@sekunst.no
