Kjente malerier

Kjente malerier

Kunst forteller historier fra forskjellige tidspunkter og kulturer. I denne artikkelen skal vi utforske ti kjente malerier som har etterlatt et uutslettelig preg på kunstverdenen – og verden forøvrig!

Gjennom tidene har malerkunsten vært et vindu til menneskets sjel, samtidig som den har reflektert samfunnets forandringer og kulturelle uttrykk. Fra middelalderens religiøse fremstillinger til modernismens banebrytende teknikker har hvert mesterverk en unik historie å fortelle.

Dette er kjente malerier som ikke bare har formet kunstens verden, men også vår forståelse av skjønnhet, lidenskap, sorg og glede.

Kunsten har også sneket seg inn i det moderne underholdningslandskapet. Flere spillsider er utformet på en kunstnerisk måte, og der kan man blant annet skaffe seg 200 kr gratis.

La oss ta en nærmere titt på disse fascinerende historiene og utforske verker som har fanget betrakterens blikk og hjerte gjennom århundrene.

1. «Mona Lisa» av Leonardo da Vinci

Dette ikoniske verket, malt av da Vinci på begynnelsen av 1500-tallet, forbløffer betraktere med sitt mystiske smil og uforglemmelige blikk.

I Louvre-museet i Paris henger «Mona Lisa», og hvert år kommer millioner av besøkende for å se maleriet. Mange håper å forstå mysteriet bak det berømte smilet. På italiensk er maleriet kjent som «La Gioconda», som kan oversettes til «den glade» – en referanse til det subtile smilet som preger portrettet.

Da Vincis mesterlige teknikk skinner gjennom i dette verket. Han benyttet en metode kalt «sfumato» for å skape myke overganger mellom farger og skygger, noe som gir bildet en drømmende atmosfære. Bakgrunnen, med sitt fjerne landskap, gir en dyp romfølelse, mens Mona Lisas positur og blikk skaper en nær forbindelse til den som ser på.

Det finnes mange teorier om hvem Mona Lisa virkelig var. Den mest aksepterte teorien peker mot Lisa Gherardini, en kvinne fra Firenze som var gift med en velstående handelsmann. Uansett hennes virkelige identitet, har Mona Lisa blitt et tidløst symbol på skjønnhet, mysterium og kunstnerisk genialitet.

2. «Stjernenatt» av Vincent van Gogh

Maleriet viser en drømmeaktig nattehimmel fylt med svirrende stjerner, og er et testament til van Goghs kjærlighet for naturen og natten.

«Stjernenatt» er uten tvil et av Vincent van Goghs mest berømte verk. Maleriet, som ble ferdigstilt i 1889 mens van Gogh var innlagt på et asyl i Saint-Rémy-de-Provence, skildrer en virvelvind av stjerner over en liten by med kirketårn, alt rammet inn av svingende sypresser.

Måten van Gogh har brukt penselen på i dette verket er bemerkelsesverdig. De tykke, nesten skulpturelle penselstrøkene gir maleriet en dynamisk og pulserende energi. Fargene er intense og dristige, med kraftige kontraster mellom den dype blå himmelen og de glødende stjernene og månen.

«Stjernenatt» er mer enn bare en skildring av en nattehimmel; det er en refleksjon av kunstnerens indre verden. Mange mener at den turbulente himmelen symboliserer van Goghs egen tumultuøse sinnstilstand, mens byen nedenfor representerer ro og stabilitet.

Tross sin personlige smerte og utfordringer produserte van Gogh et verk som fortsatt inspirerer og fascinerer mennesker over hele verden. «Stjernenatt» er et bevis på hans evne til å fange skjønnheten i verden rundt seg, selv i de mørkeste stundene.

3. «Skrik» av Edvard Munch

Dette er en av de mest gjenkjennelige bildene fra moderne kunst, og det uttrykker en følelse av angst og ensomhet som mange kan relatere til.

Edvard Munchs «Skrik» er et bilde som har brent seg fast i den kollektive bevisstheten. Bildet ble malt i 1893, og viser en skikkelse på en bro med en forvridd ansiktsuttrykk. Bakgrunnen er preget av en blodrød himmel som ser ut til å bølge og vrenge seg i angst.

Munch selv beskrev en opplevelse han hadde da han gikk en tur ved solnedgang med to venner, og plutselig følte en uforklarlig angst komme over ham. Dette øyeblikket ble inspirasjonen for «Skrik». Han skrev: «Himmelen ble plutselig blodig rød. Jeg stoppet, lente meg mot gjerdet, dødelig trett, og så over de flammende skyene som blod og sverd over den blåsvarte fjorden og byen. Mine venner fortsatte, men jeg sto der skjelvende av angst. Jeg følte et stort, uendelig skrik gjennom naturen.»

Bildets intense farger, de dramatiske penselstrøkene og skikkelsens nesten spøkelsesaktige fremtoning skaper en atmosfære av desperasjon og uro. «Skrik» har blitt tolket på mange måter gjennom årene, men den dominerende oppfatningen er at det representerer den universelle menneskelige erfaringen med angst.

Munchs evne til å fange denne følelsen på lerretet har gjort «Skrik» til et av de mest ikoniske og innflytelsesrike verkene i kunsthistorien. Det er et bilde som fortsatt resonnerer dypt med betraktere, uansett tid og sted.

4. «Pikene fra Avignon» av Pablo Picasso

Picasso bryter med tradisjonelle fremstillinger av kvinner i dette banebrytende verket fra hans kubistiske periode.

«Pikene fra Avignon», originalt kjent som «Les Demoiselles d’Avignon», er et sjokkerende og revolusjonerende maleri som ble ferdigstilt i 1907. Her utforsket Picasso de radikale ideene som ville forme grunnlaget for kubismen – en kunstretning han skulle utvikle videre sammen med Georges Braque.

Maleriet fremstiller fem nakne kvinner, hvorav flere har skarpe, maskelignende ansikter inspirert av afrikansk kunst. Deres former er brutt ned i geometriske figurer, og det tradisjonelle perspektivet er forlatt til fordel for en flertydig romfølelse. Bildets komposisjon utfordrer betrakterens forståelse av form, rom og representasjon.

Dette verket markerte en tydelig brudd fra den konvensjonelle europeiske kunsttradisjonen. Picassos dristige stil og valg av emne skapte mye kontrovers da det først ble presentert. I stedet for å fremstille kvinnene som myke og forførende, ble de vist som kraftfulle og nesten truende skikkelser.

«Pikene fra Avignon» er anerkjent som et av de mest innflytelsesrike maleriene fra det 20. århundre. Det skjøv grensene for hva kunst kunne være og forberedte veien for moderne kunsts mange eksperimentelle retninger. Det er et vitnesbyrd om Picassos geni og hans evne til å forandre kunstens landskap for alltid.

5. «Nattverden» av Leonardo da Vinci

Dette storslagne veggmaleriet skildrer øyeblikket da Jesus kunngjør at en av hans disipler vil forråde ham.

«Nattverden» er et av Leonardo da Vincis mest berømte verk, og ble malt mellom 1495 og 1498 på bestilling fra hertugen av Milano. Det dekker en hel vegg i klosteret Santa Maria delle Grazie i Milano. Maleriet fremstiller en av de mest dramatiske hendelsene fra Det nye testamentet: øyeblikket da Jesus deler den skjellsettende nyheten med sine disipler.

I verket er disiplene avbildet i grupper av tre, og hver gruppe har sin egen unike reaksjon på Jesu avsløring. Her ser vi alt fra forferdelse til fornektelse, og da Vincis portrettering av hver disippel gir et fascinerende innblikk i menneskelige følelser og psykologi. Jesus, som sitter i midten, blir et rolig midtpunkt, mens spenningen bygger seg opp rundt ham.

Da Vincis mesterlige bruk av lys, skygge og perspektiv skaper en levende atmosfære og dybde i maleriet. Han benyttet en teknikk kalt «chiaroscuro» for å gi figurene tredimensjonalitet og realisme.

Men «Nattverden» er mer enn bare en teknisk bragd. Det er en dyptgående utforskning av menneskelig drama, tro og forræderi. Til tross for tidens tann og de utfordringene maleriet har stått overfor gjennom århundrene, forblir det et av de mest ærverdige kunstverkene i verden og en testament til da Vincis uovertrufne talent.


6. «Skolen i Athen» av Rafael

Rafael hyllet antikkens filosofer i dette maleriet, som viser en samling av de største tenkerne fra forskjellige tidsaldre.

«Skolen i Athen» er et av Rafaels mest berømte verk og er en del av en serie fresker han malte i Vatikanet mellom 1509 og 1511. Maleriet pryder en av veggene i det som nå er kjent som Rafaels rom.

I denne storslåtte fresken ser vi et bredt spekter av filosofer, matematikere og andre lærde samlet i en grandios arkitektonisk setting som er inspirert av antikkens byggverk. I maleriets sentrum finner vi de to store filosofene Platon og Aristoteles, som går side om side, engasjert i samtale. Mens Platon peker mot himmelen, symboliserende hans teori om ideenes verden, holder Aristoteles sin hånd ut mot betrakteren, en gest som understreker hans interesse for den fysiske og materielle verden.

Rundt disse to skikkelsene finner vi andre betydningsfulle figurer fra antikkens verden, som Sokrates, Pythagoras, Euclid og mange flere. Det sies også at Rafael portretterte seg selv i maleriet, som en ung mann som står ved siden av en eldre skikkelse, nært ved freskoens høyre kant.

Gjennom «Skolen i Athen» feirer Rafael humanismens idealer, kunnskapens verdi og de tidløse bidragene fra antikkens tenkere. Verket er en hyllest til den kontinuerlige søken etter kunnskap og forståelse som har drevet menneskeheten fremover gjennom tidene.

7. «I and the Village» av Marc Chagall

Chagall skaper en drømmeverden der kjærlighet, musikk og jødisk folklore blandes i en harmonisk symfoni av farger.

«I and the Village» er et tidlig verk av Marc Chagall, malt i 1911, og det står som et fremragende eksempel på hans unike, poetiske stil. Dette maleriet er en fargerik mosaikk av minner fra kunstnerens barndom i Hviterussland, kombinert med inntrykk fra hans tid i Paris.

På lerretet møter vi en rekke figurer og symboler som tilsynelatende svever i en drømmeaktig tilstand: Et stort grønt ansikt, en geit som stirrer inn i øynene på en mann, en ku som svever over en landsby, og geometriske figurer som krysser og overlapper hverandre. Disse elementene kombineres for å skape en følelse av nostalgi, kjærlighet og tilhørighet.

Maleriet er også gjennomsyret av Chagalls dype tilknytning til jødisk kultur og tradisjon. For eksempel kan trekanten, som ofte er et symbol på det guddommelige, ses som en referanse til det jødiske Livets Tre. Den omvendte posisjonen til noen av figurene kan tolkes som en representasjon av den omvendte verdenen av jødiske legender, hvor det vanlige og det mirakuløse bytter plass.

«I and the Village» er en kjærlighetserklæring til de stedene og menneskene som formet Chagalls tidlige liv. Med sitt lekende fargevalg og sin rike symbolske bildespråk inviterer han oss til å ta del i hans verden, en verden hvor drømmer, minner og virkelighet flyter sammen i en vidunderlig harmoni.

8. «Søndag ettermiddag på øya La Grande Jatte» av Georges Seurat

Seurat introduserte en ny teknikk, pointillisme, i dette detaljerte og fargerike verk av Paris’ borgere som nyter en søndag utendørs.

«Søndag ettermiddag på øya La Grande Jatte» er Georges Seurats mest kjente verk og representerer høydepunktet av hans kortvarige, men innflytelsesrike karriere. Maleriet ble fullført i 1886. Det store lerretet fanger en idyllisk scene av middelklassen og arbeiderklassens Paris’ borgere som nyter en solfylt dag ved Seinen.

Det som virkelig skiller dette maleriet ut, er Seurats innovative teknikk, pointillisme. Istedenfor å blande farger på paletten, påførte Seurat små, distinkte prikker av ren farge side om side på lerretet. Når betraktet på avstand, smelter disse prikkene sammen i øyet, skaper en levende, glitrende effekt. Denne metoden var banebrytende på den tiden og førte til en ny forståelse av hvordan farge fungerer i malerkunsten.

Bortsett fra den tekniske mestringen, er «Søndag ettermiddag…» også bemerkelsesverdig for sin nøye komposisjon og dyptgående sosial observasjon. Figurene på lerretet, fra de elegante damene i sine fine kjoler til fiskeren i bakgrunnen, gir et tverrsnitt av det parisiske samfunnet på 1880-tallet. Hver skikkelse er isolert i sin egen verden. Dette gir en følelse av ro, men også avstand, i dette felles offentlige rommet.

Med verket skapte Seurat ikke bare et vakkert øyeblikksbilde av Paris i sin tid. Han skapte også en varig utforskning av farge, lys og struktur i malerkunsten.

9. «Venus’ fødsel» av Sandro Botticelli

Med sin mytologiske skjønnhet viser Botticelli den guddommelige Venus som stiger opp fra havet, omgitt av beundrende figurer.

«Venus’ fødsel» er uten tvil et av renessansens mest ikoniske kunstverk. Det ble fullført på 1480-tallet, og skildrer den romerske gudinnen Venus i øyeblikket hun blir født fra havets skum, stående på en skjell. Botticelli har malt henne i en sjenert, nesten beskjeden positur. Hennes lange, gyldne hår blåser i vinden, og dekker kroppen hennes.

Til høyre for Venus ser vi vindguden Zephyr blåsende mot henne. Hans kropp er sammenvevd med en kvinnelig figur, antagelig den milde brisen Aura. Til venstre står en av Horaene, årstidens gudinner, kledd i en blomstret kappe og klar til å dekke Venus med en rød kappe.

Maleriet er kjent for sin delikate bruk av linjer og sin luftige skjønnhet. Det er også bemerkelsesverdig for sin avbildning av den nakne kvinnelige figuren – noe som var uvanlig for tiden. Med sin sublime kombinasjon av mytologi og skjønnhet gir Botticelli oss en visjon av guddommelig kjærlighet og skjønnhet, som transcenderer tid og sted.

Dette verket, som henger i Uffizi-galleriet i Firenze, Italia, fortsetter å fascinere og inspirere til dags dato. Det står som en bauta for Botticellis geni og den kunstneriske rikdommen i renessansen.

10. «Guernica» av Pablo Picasso

Picasso malte dette som en reaksjon på bombinga av den baskiske byen Guernica under den spanske borgerkrigen. Det er et kraftfullt anti-krigsverk.

«Guernica» er blant de mest kjente og innflytelsesrike kunstverkene fra det 20. århundre. Maleriet ble skapt i 1937, og dette svart-hvite verket fungerer som Picassos fordømmelse av krigens grusomheter og voldens ødeleggelse. Maleriet skildrer en kaotisk og torturert scene av dyr og mennesker i smerte og fortvilelse, alle satt under en skjærende belysning.

Den sentrale delen av maleriet er dominert av en hest i dødskamp, en okse med nedslått blikk, og en kvinne som skriker mens hun holder et dødt barn. Disse figurene, sammen med andre forvrengte og lidende skikkelser, bidrar til maleriets dystre og kaotiske atmosfære.

Gjennom sin sterke bruk av symbolikk og abstraksjon, gir Picasso en universell melding om krigens uberegnelige og katastrofale natur. Selv om «Guernica» var et direkte svar på en spesifikk hendelse, transcenderer dens budskap både tid og sted. Kunstverket er et evig relevant verk som taler mot alle former for menneskeskapt ødeleggelse.

«Guernica» henger nå i Museo Reina Sofia i Madrid, hvor det fortsetter å minne oss om krigens fryktelige konsekvenser og kunstens evne til å formidle dype menneskelige følelser og erfaringer.

Avsluttende om kjente malerier

Disse ti maleriene representerer kun en brøkdel av de utallige kunstverkene som har berørt menneskehjertet gjennom tidene. Kunst gir oss muligheten til å se verden gjennom kunstnerens øyne og reflektere over våre egne opplevelser og følelser.

Kunst har evnen til å krysse kulturer, tidsperioder og geografiske grenser. Hvert av disse maleriene forteller sin egen unike historie, fra Botticellis guddommelige skjønnhet til Picassos hjerteskjærende fremstilling av krigens grusomheter. De inviterer oss til å stille spørsmål, utforske ulike perspektiver og dykke dypere inn i vår egen menneskelighet.

Å ta seg tid til å utforske og verdsette kunst er en gave – en som lar oss forbinde med fortiden, utfordre nåtiden og drømme om fremtiden. Kjente malerier som dette er testament til kunstens evige kraft, og de fortsetter å inspirere og røre ved sjeler verden over.

Som et kunstverk der hver penselstrøk forteller en historie, gir gratis spilleautomater spillere en sjanse til å oppleve estetikk og spenning uten kostnad.