Kjente malerier

Kjente malerier blir ikke kjente helt uten grunn. Noen har vært banebrytende for kunsten, mens andre har fått en plass i historien på grunn av motivet, kunstneren eller tiden de ble malt i.I denne artikkelen skal vi ta en kikk på ti forskjellige malerier som de fleste vil kjenne igjen. Vi snakker her om alt fra Mona Lisa og Skrik til Stjernenatt og Guernica.

Her har vi samlet ti kjente malerier fra ulike perioder i kunsthistorien, fra renessansen til modernismen. Du får litt om bakgrunnen for hvert verk, hvordan det er malt og hvor originalen befinner seg i dag. Rekkefølgen er ikke kronologisk.

Fra renessanse til modernisme

Oversikten under viser alle ti maleriene sortert kronologisk. Du ser også opplysninger om kunstner, år, hvor de henger og hvilken stilart de tilhører.

Mona Lisa av Leonardo da Vinci

Mona Lisa ble malt av Leonardo da Vinci på begynnelsen av 1500-tallet og henger i dag i Louvre i Paris. Det berømte smilet er kanskje det folk først legger merke til, og har vært diskutert og tolket i flere hundre år. På italiensk kalles maleriet «La Gioconda», et navn som gjerne oversettes med «den glade».

Da Vinci brukte teknikken sfumato i maleriet. Dette betyr at overgangen mellom lys, skygge og farger gjøres svært myk. Det ser man godt rundt ansiktet og hendene. Også landskapet i bakgrunnen er malt med myke overganger, noe som gir maleriet mer dybde.

Du har garantert fått med deg at det har vært diskutert i det vide og det brede hvem kvinnen på bildet var. Den vanligste forklaringen er at modellen var Lisa Gherardini fra Firenze. Hun var gift med handelsmannen Francesco del Giocondo. Det er også her navnet «La Gioconda» kommer inn. Du kan lese mer om Mona Lisa i vår egen artikkel om kvinnen bak portrettet, tyveriet i 1911 og hva maleriet kan være verdt i dag.

Stjernenatt av Vincent van Gogh

Stjernenatt ble malt av Vincent van Gogh i 1889. På dette tidspunktet var han faktisk innlagt på et asyl i Saint-Rémy-de-Provence. Maleriet viser en liten landsby under en nattehimmel. Himmelen er full av virvler, stjerner og en kraftig lysende måne. I forgrunnen står de mørke sypressene som nesten skjærer seg inn i himmelen.

Det er vanskelig å ikke legge merke til penselstrøkene. Van Gogh brukte mye maling og lot strøkene være tydelige. Dette vises spesielt godt på himmelen. Det gjør at hele motivet ser ut til å bevege seg, selv om landsbyen nedenfor ligger ganske rolig. Kontrasten mellom det mørkeblå og de gule stjernene gjør også sitt til å skape liv i motivet.

Det har vært mange forsøk på å tolke Stjernenatt. Noen mener den urolige himmelen kan knyttes til van Goghs egen sinnstilstand, mens landsbyen nedenfor ofte blir sett som en roligere motvekt. Hvor mye van Gogh selv la i denne symbolikken, er det vanskeligere å slå fast. Hele historien bak Stjernenatt, fra oppholdet i Saint-Rémy til parallellen med Munch, har vi samlet i en egen artikkel.

Skrik av Edvard Munch

Skrik av Edvard Munch ble malt i 1893 og er et av de mest kjente norske maleriene – kanskje også blant verdens mest kjente. Motivet kjenner de aller fleste igjen: en skikkelse står på en bro med hendene mot ansiktet, mens himmelen bak er farget i rødt og oransje. De bølgende linjene i både himmelen og landskapet gjør at hele bildet virker urolig.

Munch beskrev selv en opplevelse han hadde under en kveldstur med to venner. Mens de andre gikk videre, ble han stående igjen og kjente på en sterk uro. Denne opplevelsen ble senere knyttet til motivet i Skrik:

Himmelen ble plutselig blodig rød. Jeg stoppet, lente meg mot gjerdet, dødelig trett, og så over de flammende skyene som blod og sverd over den blåsvarte fjorden og byen. Edvard Munch om øyeblikket bak Skrik

Det er ikke så rart at Skrik ofte blir tolket som et bilde på angst og uro. Fargene, de skjeve linjene og ansiktet på skikkelsen trekker alle i den retningen. Samtidig finnes det flere tolkninger av maleriet, og Munch laget også flere versjoner av motivet. Du kan lese mer om Skrik av Munch i vår egen artikkel om versjonene, tolkningene og tyveriene av bildet.

Pikene fra Avignon av Pablo Picasso

Pikene fra Avignon ble malt av Pablo Picasso i 1907, og kunstverket viser fem nakne kvinner. Maleriet heter egentlig «Les Demoiselles d’Avignon», og regnes som ett av flere viktige steg på veien mot kubismen. Picasso utviklet senere denne kunstretningen videre sammen med Georges Braque.

Det er særlig måten kvinnene er malt på som skiller seg ut. Kroppene er delt opp i kantete og geometriske former. Flere av ansiktene har også et slags maskelignende uttrykk. Picasso bryter også med det vanlige perspektivet, slik at figurene og rommet nesten presses sammen på flaten.

Maleriet var ganske langt unna det publikum var vant til å se på den tiden. Kvinnene er ikke fremstilt mykt eller idealisert, men som sagt heller kantete, direkte og til dels truende. Pikene fra Avignon fikk stor betydning for utviklingen av moderne kunst og regnes i dag som et av Picassos viktigste malerier.

Nattverden av Leonardo da Vinci

Nattverden ble malt av Leonardo da Vinci mellom 1495 og 1498. Motivet viser øyeblikket da Jesus forteller disiplene at en av dem kommer til å forråde ham. Maleriet ble laget på oppdrag fra hertugen av Milano og dekker en hel vegg i klosteret Santa Maria delle Grazie i Milano.

Disiplene er plassert i grupper på tre rundt bordet. Reaksjonene på budskapet fra Jesus er ganske forskjellige. Noen ser overrasket ut, mens andre virker sinte eller usikre. Midt i alt sitter Jesus forholdsvis rolig. Da Vinci bruker altså kroppsspråk og ansiktsuttrykk til å vise hva som skjer. Man trenger egentlig ingen forklaring i selve bildet.

Perspektivet er også verdt å merke seg. Linjene i rommet trekker blikket inn mot Jesus, som sitter omtrent midt i komposisjonen. Da Vinci brukte lys og skygge for å få figurene til å virke mer tredimensjonale. Nattverden har vært gjennom både skader og flere restaureringer siden 1400-tallet, men maleriet er fortsatt et av Leonardo da Vincis mest kjente verk.

Skolen i Athen av Rafael

Skolen i Athen ble malt av Rafael mellom 1509 og 1511. Fresken er en del av utsmykningen i Vatikanet og viser en rekke filosofer, matematikere og andre lærde fra antikken. Maleriet finner du i det som i dag kalles Rafaels rom.

Midt i bildet går Platon og Aristoteles side om side. Platon peker oppover, mens Aristoteles holder hånden mer vannrett foran seg. Gestene blir gjerne tolket som en henvisning til forskjellen mellom Platons idéverden og Aristoteles’ større vekt på den fysiske verden. Rundt dem har Rafael samlet en rekke andre kjente skikkelser fra antikken.

Blant figurene finner vi blant annet Sokrates og Pythagoras. Rafael skal også ha malt seg selv inn i fresken, helt ute mot høyre side. Skolen i Athen er med andre ord full av personer og detaljer, og det er nok en av grunnene til at maleriet fortsatt blir studert så grundig i dag.

I and the Village av Marc Chagall

I and the Village ble malt av Marc Chagall i 1911. Motivet er fullt av minner og symboler fra barndommen hans i Hviterussland. Verket er også iblandet inntrykk fra årene hans i Paris. Det er rett og slett et ganske godt eksempel på den litt spesielle stilen Chagall ble kjent for.

På bildet finner vi blant annet et stort grønt ansikt, en geit, en ku, hus og flere geometriske former som går inn i hverandre. Noen av figurene står riktig vei, mens andre er snudd på hodet. Det gjør at hele motivet får et noe uvirkelig preg.

Det er også tydelige spor av jødisk kultur og tradisjon i maleriet. Flere av symbolene har blitt tolket i den retningen, selv om ikke alt har én klar forklaring. Chagall brukte ofte minner, religion og hverdagslige motiver om hverandre, og det er mye av det samme vi ser her.

Søndag ettermiddag på La Grande Jatte av Georges Seurat

Søndag ettermiddag på La Grande Jatte ble fullført av Georges Seurat i 1886. Maleriet viser mennesker fra Paris som tilbringer en solrik søndag ved Seinen. Her finner vi både pent kledde kvinner og menn, barn, hunder og folk som bare sitter eller står og ser utover.

Det mest spesielle med maleriet er måten Seurat brukte farger på. I stedet for å blande dem på paletten la han små prikker og korte strøk av ren farge ved siden av hverandre. Når man ser bildet på litt avstand, glir fargene mer sammen. Denne teknikken kalles pointillisme.

Det skjer egentlig ikke så voldsomt mye i motivet. De fleste figurene står eller sitter ganske rolig, og mange virker nesten litt adskilt fra hverandre. Samtidig gir klærne og de forskjellige personene et lite innblikk i hvordan folk i Paris kunne tilbringe fritiden sin på 1880-tallet.

Venus’ fødsel av Sandro Botticelli

Venus’ fødsel ble malt av Sandro Botticelli på 1480-tallet. Maleriet viser den romerske gudinnen Venus idet hun kommer opp av havet og står på et stort skjell. Hun er malt med langt, lyst hår som blåser i vinden og dekker deler av kroppen.

Rundt Venus finner vi flere figurer fra mytologien. På den ene siden blåser vindguden Zephyr henne inn mot land, sammen med en kvinnelig figur. På den andre siden står en av Horaene klar med en kappe. Det er altså ganske mye som skjer rundt Venus, selv om hun selv står forholdsvis rolig midt i motivet.

Maleriet skiller seg også ut fordi Botticelli viste Venus naken, noe som ikke var spesielt vanlig i kunsten på denne tiden. Linjene er myke, figurene nesten litt uvirkelige, og hele motivet har et tydelig preg av antikk mytologi. Venus’ fødsel henger i dag i Uffizi-galleriet i Firenze.

Guernica av Pablo Picasso

Guernica ble malt av Pablo Picasso i 1937. Dette skjedde etter bombingen av den baskiske byen Guernica under den spanske borgerkrigen. Maleriet er malt i svart, hvitt og gråtoner, og viser mennesker og dyr midt i kaoset og ødeleggelsene.

Sentralt i motivet ser vi blant annet en hest i dødskamp, en okse og en kvinne som holder et dødt barn. Rundt dem ser vi vridde kropper og ansikter preget av smerte. Det er kort sagt ikke et bilde man ser på og blir i godt humør av.

Guernica ble laget som en direkte reaksjon på krigen, men har senere blitt stående som et kjent symbol på hva krig gjør med vanlige mennesker. Picasso bruker ikke én enkel fortelling i bildet, men mange figurer og symboler på én gang. Maleriet henger i dag i Museo Reina Sofía i Madrid.

Avsluttende om kjente malerier

Det finnes selvfølgelig langt flere kjente malerier enn de ti vi har tatt med her. Utvalget spenner fra renessansen til 1900-tallet, og viser samtidig hvor forskjellig kunst kan være både i motiv, teknikk og uttrykk.

Noen av maleriene er kjent på grunn av kunstneren, andre på grunn av historien bak dem. Flere har også fått en betydning som går langt utover selve kunstverket. Skrik og Guernica er gode eksempler på akkurat dét.

Felles for dem alle er at de fortsatt blir sett, diskutert og tolket i dag. Det er vel også noe av grunnen til at disse maleriene fortsatt dukker opp når man snakker om verdens mest kjente kunstverk.

Ofte stilte spørsmål