Om Spor av Strek |Kunstverkene |Grafitti | Pressemelding | Presseomtale |
Lærerveiledning
  Ingun Bøhn (1947) henter inspirasjon til sine frie tegneuttrykk fra litteraturen og naturen. Verket Kisten er blitt til etter at Bøhn avsluttet et illustrasjonsoppdrag av Amalie Skrams romaner.Motivene Kisten og Viljen viser abstrakte former som nærmest trer frem som antydninger eller spor i bildenes dekkende fargeflater. Motivene er knyttet til eksistensielle spørsmål som naturens kraft i forhold til vekst og forandring. Hennes tegninger er utført i kull og tørrpastell.
 
 
  Bodil Eides (1975) digitale verk viser silhuetter av interiørelementer i ulike rom ved at verket endrer seg langsomt fra rom til rom.I denne langsomme prosessen foregår en forvandling mellom det gjenkjennelige/ lesbare bildet og til det utydelige og uklare. I visualiseringen av prosessen rettes oppmerksomheten mot forholdet mellom rommene vi befinner oss i, og tankene vi projiserer inn i dem.
 
   
  Lars Staffan Evjens (1945) tegninger er en del av en større serie med tittelen ”Interiør i stillhet”.Tegneuttrykkene er utført i en nitidig tegneteknikk som krever en langsom arbeidsprosess.Motivene viser utsnitt av det samme interiøret, med en tom hvit vegg med en døråpning og et skaplignende objekt til høyre for døråpningen. Tomheten i motivet og en dempet gråtoneskala fremhever en meditativ stillhet i bildene. Evjen tegner på papir eller kartong med kullpulver, svartkritt og kullblyanter
 
 
 

Siri Dokken (1966) er avistegner og tegner til daglig politiske kommentarer og portrettintervjuer i Dagsavisen. Tegningene er karakteristiske med en uttrykksfull og umiddelbar strek. Idégrunnlaget er emner fra avisens redaksjon. Tegningene er selvstendige og kan reise spørsmål som tekst ikke stiller. De kan være krassere, friere og mer subjektive enn det teksten kan tillate seg. Intensjonen er å tilføre en ny dimensjon uten å forstyrre den skrevne kommentarens saklige innhold.
 
 
  Kalle Grude (1946) iscenesetter sine eksperimenter og kunstneriske strategier med en tegnemaskin som han har konstruert til denne utstillingen. Det innebærer at publikum i interaksjon med maskinen utfører en tegning, som vokser seg frem av en strek. Den samme linjen vil sakte utvike seg til et nettverk av linjer. Slik vil det vokse frem en abstrakt tegning, slik spor ”etter slitasje og bruk” også kan gro frem i våre omgivelser. Tegningen vil etter endt visningsperiode representere ”stedets bilde” fra den enkelte visningsplass.
 
 

Wenche Gulbransens (1947) lysskulptur Fritt etter Emmmanuel de Witte er inspirert av arkitektur. Hun er opptatt av arkitekturens rolle i vår hverdag og at livet skjer i mellomrommene, mellom vegger, gulv og tak. En perforert stålplate er konstruert med geometrien som utgangspunkt for å gjenskape tomrommene i lys og skyggespill. Lyset fra en halogenlampe gir skarpe, klare skygger. Slik skaper lysskulpturen en imaginær romfølelse og reflekterer stille liv.
 
 
Danuta Haremska (1954) er opptatt av temaet Å søke ly. Hun arbeider med former som kan assosieres med eller identifiseres som hytte, hus, kokong, rede, futteral osv.Arbeidene viser objektenes ytre form, struktur, materiale, et beskyttet rom; mens innholdet forblir usynlig, hemmelig og gir rom for videre refleksjon over temaet. Det er først og fremst gjenstandenes ytre hun interesserer seg for. Bildene er utført med blyant, mens hennes små skulpturer er utformet i bronse.
 
 
  Roald Kyllingstads (1942)
arbeidsprosess har grunnlag i fotografiet, men det er ingen direkte overgang herfra til kunstverket. Fotografiet er et verktøy som bestemmer komposisjonen.Det er likevel et stort sprang fra utgangspunktet til det ferdige kunstneriske uttrykket i pastell. Kyllingsstad viser fascinasjon for vår omverden og tingenes egenart. Motivet Det stabile element gjenspeiler en hastig rytme fra vår hverdag. Samtidig som den er en estetisk konstruksjon i minutiøs utførelse. Motivet fanger et øyeblikk av tid og sted og står i motsetning til arbeidsprosessen bak tegningen som er omstendig.
 
 
Sverre Wilhelm Malling (1977) har sitt kunstneriske utgangspunkt fra den tradisjonelle romantiske figurative tradisjon i Oslo. I serien Hav, har han fremstilt øyeblikksmotiver av krusninger på havflaten med spill av lys og skygge. Tegningene er komponert i fragmentariske bilder som i en helhet satt opp mot hverandre skaper en visuell bevegelse. I kontrast til øyeblikksmotivet står den tidkrevende tegneprosessen som bildene er utført i. Tegneuttrykkene er utført med kullstift.

 
Stein Magnus Opedal (1954) tegnet på 1980-tallet skildringer av landskap og senere på 1990-tallet utviklet han motiver i abstrakte komposisjoner. Formatet er det eneste gitte utgangspunkt for hans improvisatoriske tegneprosess. Han bygger sine tegneuttrykk lag på lag med fargeblyanten og får frem en porøs og stofflig kvalitet i overflaten. Motivene viser abstrakte organiske former som griper inn i hverandre og har karakter av å være i konstant bevegelse. Slik fremskaper Opedal fabulerende tegneuttrykk som kan assosieres til naturelementer.

 

 


Øyvind Torseter (1977) henter ideer til motivene fra sine hverdagslige omgivelser. Hans tegneprosess er preget av at han arbeider intuitivt uten å planlegge før han setter i gang med tegningen.Tilfeldigheter er derfor viktig i hans arbeidsprosses. Motivene er utført i enkle strekformer i tegneseriestil. De har ofte et humoristisk tilsnitt, uttrykt gjennom mange elementer og detaljer. Bildene gir assosiasjoner til kjente karakterer og fortellinger. Torseter bruker ulike materialer som tusj, pastell, blyant, collage, digitalt verktøy og kombinerer ofte ulike teknikker.

 

 
 
Bente Tønnesens (1944) tegninger er objekter fremstilt i en form for stilleben i pastell og kull. Motivene velger hun fra det hun har nærmest, f. eks. utsnitt fra arbeidsbordet av maletuber, glass, krukker og lignende. Hensikten er å avdekke en struktur som allerede er der i kaoset. Streken er sentral i hennes tegneprosess der hun søker å fremheve det viktige og dempe det som ikke betyr noe. I de ferdige tegneuttrykkene er det et samspill mellom streken og fargeflatene.

 
  Kjell Varvins (1949) lysskulpturer er sveiset sammen av tynne jernstenger til små, transparente, geometriske figurer som kan betegnes som tredimensjonale tegninger.Det er streken som er det bærende element, ikke massen. Objektene er malt i en lys farge, som får skyggen til å virke mer konkret enn selve objektet. Skyggebildene uttrykker en utstrekning og tilstedeværelse innenfor rommets begrensninger.

 

Kajsa Zetterquists (1936) tegninger er karakteristiske med den enkle framtredende streken som også er bærer av uttrykket. Det er naturens indre rytmer og strukturer som er hennes inspirasjonskilde. I noen av bildene fremheves rytmen og bevegelsen av fargeelementer. Menneskekroppens form og bevegelse er hennes særegne uttrykksform. Zetterquist benytter ulike tegnemateriale som blyant, kull og kritt.
 
 

KONTAKT OSS

Se Kunst i Nord-Norge
Telefon: 75 50 66 20
Postadresse: Postboks 541, 8001 Bodø
Kontoradresse: Storgata 13/15,
Mediegården, 2. etg, 8006 Bodø
E-post: post@sekunst.no



Ansvarlig redaktør: Eva Skotnes Vikjord

Design: Whitefox & Claudia C. Sandor | Webløsning Seria AS