Noen tanker om tegning

Sidsel Helliesen, Mag.art. i kunsthistorie

Ord og bilde er grunnleggende menneskelige uttrykksformer, som skiller oss fra andre levende vesener. Helt siden urtiden har vi kommunisert med hverandre gjennom å tegne. Skrive- og lesekunsten er langt yngre. Slik er det også i det individuelle menneskeliv.

Først snakker og tegner vi, senere utvikles evnen til å lese og skrive. Det er så selvfølgelig at det føles flaut å nevne det. Men bildets betydning som allmennmenneskelig uttrykksform er ikke like verdsatt som det er selvsagt. I vår kultur har skriftspråket en langt mer sentral plass enn bildet. Noe som i norsk sammenheng blant annet gir seg uttrykk i at litteratur, både tradisjonelt og idag, er en mer fremtredende uttrykksform enn billedkunsten.
Det gjelder så vel i den grunnleggende opplæringen av den oppvoksende slekt, som i kulturlivet generelt, foruten i det såkalt høykulturelle. Det er derfor viktig å minne om tegningens betydning som kommunikasjonsform, som et eget språk med relevans på ulike områder og nivåer. Gjennom å tegne oppøves evnen til å se, det vil si evnen til å lære og forstå det som sees. Samtidig oppøves evnen til visuell opplevelse. Ved å tegne utvikles dessuten evnen til å uttrykke seg ved hjelp av bilder, både generelt som i kunstnerisk henseende.

Det allmenne pedagogiske skal jeg ikke utdype nærmere, bare si meg helt enig med dem som mener at tegning hverken har stor nok eller seriøs nok plass i dagens skole, og at så vel gamlemåten med opplæring etter forbilder som vår tids egenutfoldelse slår feil i forhold til det å utvikle evnen til å se og forme billedmessig. Og like så vel som våre andre evner kan den visuelle odles gjennom øvelse og kyndig veiledning.

Selv om denne utstillingen er tenkt å skulle oppfordre og oppmuntre til økt bevissthet om tegningens ulike aspekter som kommunikasjonsform, er det kunstkonteksten som er det fremtredende. Det er tross alt en kunstutstilling, med tegning som fellesnevner.

Nå er tegning langt fra entydig som begrep og fenomen. Snarere er det temmelig mangfoldig (og veldig spennende!). I dagligtale tenker vi gjerne på tegning som ²streker på papir². Og slik kjenner vi i vesten tegnekunsten fra renessansen til idag. Streken som særmerke for tegning reflekteres også i denne ustillingens tittel. Men selv om streker laget med blyant eller penn på et hvitt eller tonet ark er grunnleggende for vår dagligdagse oppfatning av hva tegning er, er vi klar over at dette er for snevert. Andre redskaper og medier, som kull, kritt og stift hører med, endog pensel og tusj. Men her nærmer vi oss et grensefelt. Er akvarell et tegnemedium? Jo mer flatefyllende og jo mer farge, dess mindre tegning vil mange mene. På den annen side er det idag en tendens innen det vi kan kalle samtidskunstfeltet, til å gå til en annen ytterlighet ved å la tegning omfatte slikt som for eksempel spor i sanden, digitale tegn og lysformasjoner på vegg og i rom. Og da er det fristende ikke bare å forholde seg til vår egen samtid, men også å trekke riktig lange linjer bakover, til hulemalerier og helleristninger.

Nå kan man mene at denne slags definisjonsforsøk innen kunsten er litefruktbare: enten blir de for snevre og ekskluderende, eller så blir de for vide og intetsigende. Hovedpoenget er vel å være åpne for de mange materielle og uttrykksmessige muligheter som ligger så vel i de tradisjonelle tegneteknikker som i de ukonvensjonelle, det være seg urgamle eller splitter nye. Og det er ett av denne utstillingens budskap:tegnemediets mange forskjellige teknikker. De utstilte arbeidene spenner fra strek med penn, blyant, eller kull på papir (Siri Dokken, Kajsa Zetterquist ,og Øyvind Torseter), til strek på vegg og i rom ved hjelp av video, metallformer, lys og skygge (Bodil Eide Wenche Gulbransen, Kjell Varvin).Her vises tegning med kull, pastell og blyant, hvor bearbeidelsen av flaten er viktig (Ingun Bøhn, Lars Staffan Evjen, Danuta Haremska, Roald Kyllingstad, Sverre Malling, Stein Magnus Opedal, Bente Tønnesen). Her er sort-hvitt og farge, og her er både figurativ form og nonfigurativ. Og her vises tegning som ferdig verk (de fleste) og tegning som prosess (Kalle Grude). Spennet er vidt og mulighetene legio!

Med til vår oppfatning av begrepet og fenomenet tegning hører noen teoretiske aspekter knyttet til tegningens rolle i den kunstneriske skapelsesprosess. Tegning er grunnleggende for det å se og tenke bilde, både på idéplanet og konkret i den billedmessige fremstillingen. Gjennom å tegne lærer vi som sagt å se. Og ved å tegne kan vi formulere det vi ser. Ikke bare som etterligning eller avbildning, men også som formulering av visuelle ideer. I renessansens Italia knyttet kunstteoretikerne tegning disegno til selve billedideen, som tilhørte en høyere sfære enn det fysiske. Som den skapende idé ble disegno tillagt tilnærmet guddommelig status. Men det var den gang.....

Begrepet tegning betegner ikke bare det materielle, det benyttes også om måten å se og tenke bilde på. Overfor et maleri av Henrik Sørensen kan vi enes om at han jo var en dårlig tegner. Figurene er ikke riktig hengslet, og form- og retningsbeskrivelser er lite overbevisende. Mens overfor et maleri av Rembrandt, hvor det heller ikke er én strek å spore, eller noen naturtro beskrivelse av figurer og rom, kan vi enes om at han var en fabelaktig tegner. Det har å gjøre med evnen til å se og fremstille grunnleggende billedmessige egenskaper som form og rom og retning og billedelementenes indre sammenheng, uavhengig av det medium som er brukt.

Også på et noe mer konkret og praktisk plan har fra renessansen til henimot vår tid tegning vært ansett som basis for all billedkunst. Man sa gjerne at tegning er alle kunstarters mor. Tegning ble ansett som en fundamental ferdighetsøvelse og var således en sentral del av kunstutdannelsen, og tegning har vært en grunnleggende del av den billedskapende arbeidsprosess.

Gjennom århundrer har langt de fleste tegninger utført av billedkunstnere vært laget som ledd i arbeidet frem mot et annet kunstverk, fortrinnsvis i et annet medium. Noen forskere og historikere bruker betegnelsen ²exploratory drawing² utprøvende tegning (det er vanskelig å finne et dekkende norsk begrep), det vi si en form for tegning som ikke primært er laget som et endelig, ferdig verk. Det dreier seg da ikke om den estetiske opplevelsen av tegningen, men om dens funksjon, om kunstnerens intensjon med arbeidet. Innen denne kategorien kan det videre skjelnes mellom tegninger utført som forarbeider i direkte forstand på den ene siden. Tegninger som en del av det å arbeide frem et konkret verk, om enn forestillingen om dette kan være vag, så er det iallfall på gang. Og på den annen side: skisser og studier utført som en form for idélager, til bruk for påkommende behov, og studier som en måte å forholde seg til virkeligheten på. Som sagt, som en grunnleggende forståelses- og formidlingsform.

De fleste av verkene i kunsthistoriens enormt rike skatt av tegninger er utført som ²exploratory drawing². Men om intensjonen og funksjonen i prosaisk forstand har vært som hjelpemiddel i en arbeidsprosess, er det ikke ensbetydende med at disse tegningene ikke har kunstnerisk verdi i seg selv.Så langt ifra. Tegningenes billedmessige kvaliteter er både særskilte og allmenne spesifikke for mediet, kunstneren og tiden, og samtidig tidløse. som all kunst.

Selv om langt det meste av det som er bevart av tegninger fra renessansen og frem til iallfall slutten av 1800-årene, har vært uført som ledd i en arbeidsprosess, er denne kategorien slett ikke enerådende. Særlig i moderne tid, men også før den tid, har tegning vært laget som mål i seg selv, som såkalt autonome kunstverk.

For noen kan kanskje slike betraktninger, om ulike kategorier knyttet til funksjoner og intensjoner, fortone seg som overdreven teoretisering. De er da heller ikke det primære, men som mye annen refleksjon omkring og kunnskap om kunstverks karakter og kontekst, kan det berike vår innsikt og vår opplevelse, endog på det estetiske plan. Og tegnekunstens mangfoldige teknikker og uttrykksformer, idag og gjennom tidene, er en uendelig rik kilde for visuell innsikt og opplevelse.

Katalogfolder: Spor av Strek 2004/2005 
Utgiver SKINN, Postboks 541, 8001 Bodø 

 

 

 

 

 

 

KONTAKT OSS

Se Kunst i Nord-Norge
Telefon: 75 50 66 20
Postadresse: Postboks 541, 8001 Bodø
Kontoradresse: Storgata 13/15,
Mediegården, 2. etg, 8006 Bodø
E-post: post@sekunst.no



Ansvarlig redaktør: Eva Skotnes Vikjord

Design: Whitefox & Claudia C. Sandor | Webløsning Seria AS