Kunsthåndverk
og materialbevissthet

Norske Kunsthåndverkere runder 40 år i år. Vi gratulerer! Samtidig spør vi om hvordan endringene på feltet i disse tiårene har påvirket status for kunsthåndverket i dag?

Ideologisk sett har kunsthåndverk stått i motsetning til industri og masse­produksjon av gjenstander. Gjennom organisering av Kunsthåndverkere ville man søke å ivareta egen faglig identitet. På 1970 tallet ble da også kunsthåndverk en trend og ga legitimitet for kvalitet, ved at man kledde seg i håndlagede vevde vamser og serverte mat og drikke av keramiske serviser. Det viste status for bevissthet på alternativ valg i forhold til den industrielle masseproduksjon. Håndverk generelt har hatt lavstatus og markedskreftene har med det hatt en lettvint vei for å overta dominansen i vårt forbrukssamfunn.

Etterhvert har brukskunst i hverdagslivet og håndverk i seg selv måtte vike plassen for vår stadig økende masseproduksjon.

Begrepet kunsthåndverk har likevel overlevd solid forankret i organi­sa­sjonen Norske Kunsthåndverkere. Dette på tross av at begrepet har blitt erstattet til «medium- og materialbasert kunst» blant annet i offentlige utdanningsinstitusjoner med betegnelser som estetiske fag, kunstfag og lignende. I skolen har kunst- og håndverksfaget gjennomgått store endringer og er i dag ikke pålagt i lærerutdanningen. Resultatet er at den offentlig bevissthet i forhold til tradisjonelt håndverk, teknikker og materialer har vært i ferd med å forsvinne.

I dag omfatter definisjonen kunsthåndverk i liten grad bruksgjenstander. Istedenfor bedrives utforskning av materialer og teknikker, og produktene beveger seg mer og mer over til å være rene kunstobjekter. Skillet mellom kunst og kunsthåndverk er mer eller mindre blitt utvisket. Kunsthåndverket har blitt like tøyelig og åpent som billedkunsten. Innsikt i materialets iboende egenskaper og muligheter utforskes og formidles i mange fasetter av visuelle opplevelser. Samtidig som kunsthåndverk tenderer grenseoppgangen til industridesign har designbegrepet på den andre siden blitt utvannet. I kombinasjon med stor produksjon av designkopier og etterligninger utfordres publikum i å skille mellom kvantitet og kvalitet.

Sanseaspektet har alltid vært viktig for våre valg og medvirkning til kritisk refleksjon omkring hvilke kvaliteter vi ønsker å omgi oss med. Den grønne bølge og en ny bevissthet omkring valg av kvaliteter og verdier er i ferd med å gjøre inntog på flere områder. Med navneendring i fjor høst ved Kunsthøgskolen i Oslo, hvor avdelingen Kunstfag ble til avdelingen Kunst og håndverk, viser at kunst og håndverksbegrepet igjen er på tur inn. Kanskje ser vi nå en begynnelse på en mer merkbar endring, hvor det unike blir foretrukket, fremfor vår tids overflod med tilbud om «tre for to».

Det er viktig at vi bokstavelig talt gir større rom for kunsthåndverkets mangfold av uttrykk, i formidlingsperspektiv. Slik som det nyetablerte verksted fellesskapet Smia i Bodø tilknyttet det kunstnerstyrte visnings- og utsalgsstedet Bruket. Unge kunstnere har satset og komplementerer kunstscenen i Bodø, og Nordland, med både brukskunst og mer eksperi­mentell material­basert kunst i glass og metall. Bruket og Smia er i sin spede begynnelse og representerer et nytt tilskudd av visningsrom/arena for kunsthåndverk, de fyller ett år i år, og vi gratulerer også dem!

Bodø, 8. juni 2015

Eva Skotnes Vikjord

Daglig leder i Se Kunst i Nord-Norge

KONTAKT OSS

Se Kunst i Nord-Norge
Telefon: 75 50 66 20
Postadresse: Postboks 541, 8001 Bodø
Kontoradresse: Storgata 13/15,
Mediegården, 2. etg, 8006 Bodø
E-post: post@sekunst.no



Ansvarlig redaktør: Eva Skotnes Vikjord

Design: Whitefox & Claudia C. Sandor | Webløsning Seria AS