Ubehaget i kulturen !


Sommeren er på hell og det går over til høst. Det er Stortingsvalg og en emning om et skifte i tiden. Vi velger ut fra våre erfaringer, men lar oss også påvirke av politikkens markering av absolutte sannheter og lovnader i valgkampen.

Politikk og kunstformidling har en fellesnevner. Når man står overfor et kunstverk og skal tolke det, så gjør man det også med det erfaringsgrunnlaget man har.

Kunst kan få deg til å endre oppfattelsen av verden omkring deg, men til forskjell fra politikken kan kunsten gi deg en unik innsikt i samfunnets problemstillinger som ikke bare provoserer, men som skaper refleksjon.

Hvorfor er kunst og kultur viktig i et samfunn?

Kunsten kan speile vårt samfunn og gi oss ny erkjennelse av oss selv, og å minne oss om at det finnes ingen absolutte sannheter.
Men det må ligge en forutsetning til grunn for at dette kan skje. Vi må ha arenaer for å skape møte mellom publikum og kunst, og dette må kulturpolitikken legge til rette for. Slik det er befestet i Stortingsmelding 23. Visuell kunst vedtatt desember 2012, en melding med intensjon om å gi kunstfeltet et nødvendig løft. Fordi samfunnet har særskilt behov for kunstnerens forskning og kritiske refleksjon. Alle deler av befolkningen skal ha muligheten til å møte det ukjente gjennom kunsten. Kunstens egenverdi er i så måte et vesentlig bidrag til vår samfunnskapital.  Det er derfor påfallende at kultur som egenverdi er nærmest fraværende i den politiske debatten.

Har de som skal definere kulturpolitikken, nemlig politikerne, den nødvendige innsikt og kunnskapen om feltet? I Dagbladet 03.08. ”Kulturfolk må også levere” vises det til  Fremskrittspartiets handlingsprogram hvor det står at publikums begeistring skal avgjøre om kunsten skal overleve.  Stian Fyen stiller spørsmålet om hvorfor Fremskrittspartiets handlingsprogram skaper angst hos kulturarbeidere. At det i makteliten uttrykkes manglende forståelse for kunstens egenverdien skaper ubehag i kulturfeltet. Slik det i ovenfor nevnte artikkel hevdes at kunstnerne er for slappe.

En slik politikk bidrar til å gi kunsten lavstatus ved sammenligning av kultur og helse. Her manøvreres det ved å overse egenverdien, til fordel for en fremstilling av kunsten som et overskuddsfenomen. I en slik strategi er det lett å forstå at kultur blir salderingspost i budsjettkampens hete. 

Å se kunst og kultur i et nytt lys, hvor man bevist likestiller kultur og helse vil kunne føre til et ”friskere” samfunn! Fordi kunsten kan bidra til å oppøve vår evne til å godta det man ikke liker, reflektere og formidle ulike virkeligheter på en måte som ikke annet kan.

Barn har den herlige egenskapen å være åpne til sinns og bruker fantasien for å prøve å forstå verden omkring seg. Slik denne lille historien forteller: En liten gutt spiste frokost sammen med sin bestefar. Han gransker nøye bestefaren, mens han spiser brød med makrell i tomat. Etter en lang og stille betraktning kommer det uttrykksfullt fra den lille 4 åringen ”Far, spiser du krokodille i cup (ketchup)?” 

Hvordan kan vi være åpne uten stereotype normer og beholde barnesinnets åpenhet i forståelsen av samfunnet rundt oss?  

Konklusjonen her må være at kunstformidling må være et tilbud for folk flest der de bor, hvor alle kan få en mulighet til å møte det ukjente med et åpent sinn! Her ligger en kilde til rikdom som alltid vil være uvurderlig!

Vi ser med spenning frem til hva som kan vente oss i det politiske landskapet etter valget!

 Bodø 04. september 2013

Eva Skotnes Vikjord

Daglig leder i Se Kunst i Nord-Norge

KONTAKT OSS

Se Kunst i Nord-Norge
Telefon: 75 50 66 20
Postadresse: Postboks 541, 8001 Bodø
Kontoradresse: Storgata 13/15,
Mediegården, 2. etg, 8006 Bodø
E-post: post@sekunst.no



Ansvarlig redaktør: Eva Skotnes Vikjord

Design: Whitefox & Claudia C. Sandor | Webløsning Seria AS